Nordmenn kan i 2016 vente seg den laveste reallønnsveksten siden Berlinmurens fall. Men rekordlav rente gjør boliglånet svært billig.
Det lille som blir av lønnsvekst i bedriftene, spises nemlig opp av prisstigningen. Det betyr i praksis at norske forbrukere får mindre å rutte med neste år enn de har hatt i år.
– Det blir negativ reallønnsvekst i 2016, for første gang siden 1989, skriver DNB Markets i en analyse.
Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer med at reallønnsveksten «kan komme til å bli svakt negativ i 2016», mens Norges Bank skriver at «reallønnsveksten blir nær null neste år» i sitt anslag.
Laber vekst og fortsatt økende ledighet er to grunner til den svake lønnsveksten. Samtidig er regnestykket komplisert.
Nye rentekutt
Analytikerne tror nemlig at den allerede rekordlave renten på 0,75 prosent skal videre nedover. DNB Markets og Nordea tror på to kutt neste år, noe også Norges Bank signaliserte på sitt rentemøte nylig.
En usikkerhetsfaktor er imidlertid hvor mye av Norges Banks eventuelle kutt som når forbrukerne. Det er det bankene som avgjør, men SSB anslår at «typiske boliglånsrenter» kan komme ned i 2,5 prosent i 2016.
– Selv om reallønnsveksten blir lav, bidrar lavere rente til at inntektsveksten i sum holder seg brukbar, ifølge Nordea.
Analytikerne tror også ledigheten skal noe opp fra dagens nivå på 4,6 prosent. Nordea tror den når 4,8 prosent.
- Lønnskalkulator: Sjekk om du tjener for lite
Uenige om vekst
Ekspertene strides om hvor kraftig veksten i økonomien blir i 2016. Mens sentralbanksjef Øystein Olsen anslår en vekst på 1,1 prosent i brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge, tror SSB veksten blir på 2,0 prosent. Nordea anslår en vekst på 1,4 prosent, mens DNBs prognose er 1,2 prosent.
Veksten er også avhengig av at husholdningenes forbruk holder seg oppe, men som Nordea minner om:
– De siste forbrukerundersøkelsene tyder på økt pessimisme og kan være et tidlig varsel på at forbruksveksten bremser opp.
Fortsatt lav oljepris og fall i oljeinvesteringer er viktige grunner til den svake veksten, selv om effekten av oljebremsen reduseres ved at en svak krone hjelper annen industri.
Svak krone, lav rente og et oljefond på over 7.000 milliarder kroner som gir rom for økt, offentlig pengebruk, er viktige støtdempere i den omstillingen norsk økonomi er inne i.
- Teknas lønnsstatistikk: Forskjell i startlønn mellom stat og privat øker og øker
X-faktorer
Minst tre forhold gjør at usikkerheten er stor rundt utviklingen i norsk økonomi i 2016.
Oljeprisen er den viktigste enkeltfaktoren. Lav oljepris bidrar ikke bare til færre kroner i statskassen, men også til at pessimismen brer om seg i norsk leverandørindustri. Det kan igjen føre til at nye prosjekter og vedlikehold blir utsatt. Resultatet kan bli økt ledighet.
En annen faktor er asylkostnadene. De kortsiktige utgiftene knyttet til mottak og uttransportering er avhengig av tilstrømningen. Regningen for staten for bosetting og integrering av asylsøkere som alt har fått opphold, blir først klar over nyttår.
Et tredje forhold er at et sjokk kan påvirke økonomien negativt. Et bratt boligprisfall er én slik faktor. Norges Bank mener den viktigste sårbarheten i det norske finanssystemet er den høye gjelden i husholdningene. Det manglet heller ikke i 2015 på internasjonale advarsler om at norske boligpriser er for høye.
- 1 av 8 har et slikt punkt: 1 av 8 har et slikt punkt: Nå er det mange tusen kontrakter som må endres
