Skal vi ha vindkraft på land? Er Norge så sirkulært som vi tror? Og hvorfor i all verden skal man begynne å forholde seg til arealregnskap?
Dette er blant spørsmålene som TUs nye, eksterne spaltister kan komme til å besvare når de skal skrive om det grønne skiftet i tiden fremover.
Av de seks har to blitt pekt ut som Dagens Næringslivs 30 ledestjerner under 30 år. En har sågar vunnet hele kåringen.
Du vil også finne en Statnett-ingeniør, alumni fra Al Gores klimaskole og en podkast-duo fra Norges handelshøyskole (NHH).
Les mer om spaltistene og hva du kan komme til å diskutere rundt lunsjbordet fremover her:
Ida Hatlebrekke (31) og Brita Staal (37)
Ida Hatlebrekke og Brita Staal har sammen jobbet med sirkulærøkonomi, bærekraftige forretningsmodeller og klimaomstilling, men med litt forskjellige innfallsvinkler, forteller Hatlebrekke.
– Brita kommer mer fra forskningens verden og har en noe mer teoritung bakgrunn enn meg. Jeg er kanskje mer en praktiker som har jobbet hands on med løsningsutvikling i gründerbedrifter og etablert næringsliv.
Hatlebrekke er leder for klima og miljø i bilkonsernet Møller Mobility Group, og ble i 2020 pekt ut som en av Dagens Næringslivs 30 ledestjerner under 30 år på bærekraftfeltet.
Staal er seniorrådgiver og internasjonalt ansvarlig i kunnskapsbedriften Salt, der hun jobber med klima- og bærekraftstrategier for privat og offentlig sektor.
Begge har gjennomført klimaleder-trening hos tidligere visepresident Al Gore.
– Klimaforskere går i fengsel for saken
– I nyhetsverdenen som du og jeg lever i, er det fryktelig mye surr og støy. Nå demonstrerer verdens dyktigste klimaforskere og går i fengsel for saken, uten at det får nevneverdig oppmerksomhet. Når høystående forskere har blitt så desperate, tenker jeg at alle som driver med forskning, analyse eller påberoper seg innsikt innen feltet må bidra med å spre kunnskap, sier Staal.
Staal og Hatlebrekke vil ha et hovedfokus på sirkulærøkonomi og klima, og omstillingen som må til fra et økonomisk og praktisk perspektiv. Det hele skal ha en forskningsbasert forankring, understreker de.
– Mange driver fortsatt og surrer rundt i bagasjeluka mens det brenner i cockpiten. I TU vil vi fokusere på tiltakene som virkelig monner.
Kim Allgot (32)
Allgot jobber som seniorrådgiver i strategiavdelingen i Statnett, og har tidligere operert som strategisk rådgiver for konsernsjefene Hilde Tonne og Auke Lont.
Med en sivilingeniørgrad innen energi og miljø fra NTNU med spesialisering innen elektrisk energiteknikk og smarte nett, kan energi fort bli et tema når Allgot skal skrive for TU.
– Elektrisitet er en helt fantastisk effektiv måte å bruke energi på. Det er bare å se på virkningsgraden i en forbrenningsmotor sammenliknet med en elbil. Ved å elektrifisere i bred forstand, reduserer vi det totale energibehovet ganske formidabelt.
Tror teknologien kan redde oss
Den tidligere lederen av Tekna Student betegner seg selv som teknologioptimist med en langvarig interesse for samspillet mellom teknologi, energi, strategi og samfunn.
I 2015 ble han kåret til årets teknologistudent av FMC Technologies og Universum.
– Teknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet. Både i form av at det er det som har fått oss litt ute å kjøre, men også at det er det som kan hente oss inn igjen.
Silje Skjelsvik (27)
Skjelsvik er leder for klima og innovasjon i Sweco Norge, og gikk til topps i Dagens Næringslivs bærekraftkåring Årets ledestjerne i 2020.
I tillegg til en mastergrad i meteorologi og oseanografi, har 27-åringen rukket å gründe klima- og energistiftelsen "Om i morgen" og klima-programvaren Problemo.
For tiden er hun i ferd med å bygge opp et klima- og bærekraftsfag ved Universitetet i Bergen, der hun underviser i samme tematikk.
Vil ikke svartmale
I TU planlegger Skjelsvik å skrive om overgangen til sirkulære forretningsmodeller, klimatiltak og tekniske løsninger som skal hjelpe oss med å komme i mål med det grønne skiftet. Da vil hun forsøke å unngå svartmaling, og heller trekke fram gode foregangsprosjekter.
– Bygg- og eiendomsbransjen er stedet vi har størst materialfotavtrykk. Når vi bygger nytt, griper vi ofte inn i urørt natur, samtidig som knapt noen fører arealregnskap. Vi må heve kompetansen på temaet og få det høyere opp på agendaen.
Sveinung Jørgensen (48) og Lars Jacob Tynes Pedersen (42)
%2520(1).jpg)
Jørgensen og Pedersen har operert i tospann i 17 år, siden de jobbet med hver sin doktorgrad i bærekraftig business ved NHH.
I dag er de førsteamanuenser ved samme institusjon, der de leder senteret Centre for Sustainable Business. Sammen har de skrevet to bøker, og nærmer seg 50 episoder av den populære podkasten Bærekraftseventyr.
En tikkende bombe
– Hva kan TU-leserne forvente seg fra dere?
– Vi er nå en gang bedriftsøkonomer, så vår naturlige modus er å se ting fra det perspektivet. Kanskje kommer det en ny taksonomi fra EU, eller en ny åpenhetslov. Vi er interesserte i hvordan bedriftene opptrer og innoverer som respons på slike endringer. Hva skjer på bedriftssiden når vi legger øret til jordskorpa, spør Pedersen.
Der hører de blant annet lyden av det de kaller en tikkende naturmangfoldsbombe.
– Vi har jobbet bredt med bedrifter og styrer, og der har CO2-kutt klatret ganske raskt på agendaen. Så klima er litt ferdig snakka, selv om det selvsagt fremdeles gjenstår en stor jobb, sier Jørgensen.
På naturmangfold-siden er situasjonen ganske annen:
– For de som jobber med vannkraft eller veibygging har temaet allerede stått på agendaen en stund. Ellers ser man lite til det.
– Det kommer til å bli et mye større fokus på det i tiden fremover, på lik linje med klima.
– Når bakken er mettet av fuktighet, fungerer den nesten som asfalt
