Bakterier som er resistente overfor antibiotika øker i utbredelse. Det innebærer at infeksjoner som vi tidligere regnet som harmløse, plutselig blir potensielt livstruende for pasientene hvis legene ikke har andre våpen enn dagens kjente antibiotika å bekjempe dem med.
Derfor prøver universiteter og legemiddelbedrifter verden over å finne nye typer medisiner som kan erstatte de ekstremt viktige bredspektrede antibiotikaene.
Vanligvis forsker mange i bakterienes evner til å lage legemidler, men på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Bioengineering og DTU Biosustain satser forskerne på at framtidens vidundermiddel ligger skjult i muggsopper.
Sammen med Chalmers Universitet i Gøteborg i Sverige har DTU gjennomført den første slektsbrede analysen av genene i penicillinstoffer, og den foreløpige gensekvenseringen av muggsopper har forbløffet forskerne voldsomt.
- «Kunstig bukspyttkjertel»: Denne sensoren skal gjøre diabetikere friske
Effektive legemidler stammer fra sopper
– Det er et enormt potensial i sopper, og det har man ikke vært klar over tidligere. Men samtidig bør man huske at flere storselgende legemidler faktisk stammer fra sopper, sier professor Jens Christian Frisvad fra DTU Bioengineering.
Det første masseproduserte antibiotikumet penicillin ble utviklet ved hjelp av muggsoppen penicillium. Også statiner, som er kolesterolnedsettende, ble utviklet fra muggsopper. Andre muggsopper brukes i kreftmedisiner.
Så sopper inneholder mange bioaktive forbindelser – såkalt sekundære metabolitter – som har mange andre farmasøytiske bruksområder enn bare som penicillin.
- Gjør jobben der antibiotika må bite i gresset: Ninjapolymerer kan knerte multiresistente bakterier
24 muggsopper med uendelige muligheter
Forskergruppen har gjennomsekvensert 10 ulike arter av penicillium-sopper, og sammenlignet dem med 14 andre allerede kjente genomer for å finne gener som er ansvarlige for produksjonen av sekundære metabolitter.
Man fant 1300 genkombinasjoner – klynger av gener hvor hver av dem koder for en bestemt familie av sekundære metabolitter. Det tilsvarer minst 50 familier per art av stoffer som kan være aktive på mange ulike måter.
Siden penicillium-slekten består av flere enn 416 muggsopparter, er potensialet – som Jens Christian Frisvad sier – enormt.
50 muselorter fra sommerhuset
Det som er bra med muggsopper er også at de finnes over alt – og i et rikt utvalg. Det fikk professoren bekreftet da han selv tok med seg 50 muselorter fra sengen sin i sommerhuset.
Han hadde egentlig mest lyst til å kaste dem, men pirket likevel møysommelig opp all lorten. Og da han kom på jobben, la han dem på et dyrkingsmedium, og undersøkte hva de inneholdt.
– Det var en enorm diversitet, så vi trodde nesten ikke det var sant. Det var 25 ulike penicillium-arter, og to av artene var helt nye. Og alle de soppene kunne produsere stoffer som er kjent i industrien, men også lovende nye stoffer, sier Jens Christian Frisvad.
– Dette viser at man ikke trenger gå så langt for å finne produsenter av stoffer som kan være antibiotisk aktive, sier han.
-
Fra biosement til den nye antibiotikaen: Her er bioteknologiene det skal forskes mer på i Norge
Sopper er enkle å utnytte
Fordelen ved sopper – i motsetning til f.eks. planter – er nettopp at genene er samlet i genklynger.
Det gjør det enklere å overføre dem til andre sopper, bakterier eller gjær, og få utvikle genene slik at man kan produsere stoffene, hvis det viser seg at man vil satse på dem.
Arbeidet med muggsopper på muselort og andre substrater fortsetter, og for tiden er DTU-forskerne i gang med å gensekvensere muggsoppslekten aspergillus (flere enn 406 arter), fordi man som med penicillium allerede kjenner den godt.
DTU og Chalmers Universitet har nylig offentliggjort sine forskningsresultater i tidsskriftet Nature Microbiology.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Ing.dk.
