Bare i hovedstaden: Nasjonalmuseet bygges på nytt på den gamle Vestbane-tomta. Vikingskipene skal få nytt hjem på Bygdøy. Munchmuseet skal til Bjørvika sammen med nye hovedbiblioteket. Naturhistorisk museum skal rehabiliteres.
– Vi bygger museer, kultursentre og vitensentre over hele landet. Norge har en enestående mulighet til å bli en ledende internasjonal aktør på innovativ bruk av teknologier i formidling av kunst, vitenskap og kulturarv, sier Palmyre Pierroux, som er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Hun har ledet forskningsprosjektet CONTACT, hvor forskere, i samarbeid med aktører fra flere museer, har utforsket hvordan ny teknologi kan engasjere framtidas museumsbesøkende i estetiske opplevelser, tolkning og læring. Fokus har vært på tenåringer og unge voksne.
Les også: Her er Vegvesenets advarsel til naboene i Bjørvika
Sosial aktivitet
Forskerne og partnerne har designet og testet digitale medier til formidling i gallerirom. Utgangspunktet er forskning på feltet som blant annet viser at det å gå på museum er en sosial aktivitet, og at de besøkende aktivt kikker etter informasjon.
I diskusjonen om teknologi på museene, blir det noen ganger uttrykt bekymring for at den skal være forstyrrende på publikums opplevelse.
– Introduksjon av teknologi og muligheten til å gi de besøkende ekstra ressurser trenger ikke forstyrre, sier Pierroux.
Dagens museer er da også blitt mer enn bare bygninger med utstillinger.
– Kunnskapen og objektene er digitalt distribuert utenfor museets institusjonelle vegger. Om man løfter blikket og ser informasjonsflyt på tvers av institusjoner og grensesnitt, kan man få på øye på nye muligheter for opplevelser og læring, sier forskeren.
Les også: Her er de detaljerte planene for det nye Munch-museet
Snøhetta og Munch
Ved Nasjonalmuseet utviklet forskere og museumsansatte to prosjekter for å teste ny teknologi.
– Dette var helt nytt for oss. For det første måtte vi jobbe i en stor, flerfaglig gruppe med forskere i pedagogikk, interaksjonsdesignere og programmerere fra universitetet, i tillegg til arkitekter, kunsthistorikere og museumspedagoger fra museet. Det var veldig lærerikt og berikende, sier spesialrådgiver Anne Qvale ved museet.
Hun tror denne flerfagligheten er noe som er på vei inn i museene, og som hun også har sett i amerikanske museer.
– Her kommer det flere kompetanser inn i museumsvirksomheten enn det vi tradisjonelt har vært vant til, sier Qvale. Både Qvale og Pierroux viser til Cleveland Museum of Art i USA som en institusjon som går foran på feltet.
I forskningsprosjektet oppdaget Qvale hvordan nye verktøy ga helt nye muligheter i kunstformidlingen. Det ene prosjektet het Snøkult og handlet om arkitektfirmaet Snøhettas arkitektur og arbeidsmetodikk.
Sentralt i prosjektet sto et berøringsbord - hvor bordplata er en berøringsskjerm som kan brukes av flere samtidig. Brukerne kunne forhandle, utvikle og presentere egne arkitekturprosjekter. Den såkalte multitouch table-teknologien er på vei til kommersialisering ved UiO.
– Vi så hvordan sammenkoblingen av digitale og analoge verktøy ga et godt grunnlag, og var inspirerende for å lære om arkitektur og samarbeid i arkitekturprosesser, sier Qvale.
Les også: Nordmann utvider Kelvins bølgeteori 127 år etter
Etterligne og analysere
Det andre prosjektet handlet om Edvard Munch og inkluderte blant annet en installasjon hvor de besøkende kunne posere som kunstneren i hans selvportretter, fotografere seg selv, og dele bildene på nettet.
– Munch selv var veldig opptatt av ny teknologi i sin tid, som foto og film. Han tok det i bruk og eksperimenterte mye med det. Munch var en av de første som tok selfies. Det var noe av bakgrunnen for utviklingen av prosjektet, sier Qvale.
De besøkende etterlignet poseringene i selvportrettene til den kjente kunstneren.
– Når du skal etterligne må du rett og slett analysere og lese bildene. Deretter må du bruke din egen kropp til å fremføre noe lignende. Vi erfarte at dette engasjerte veldig, forteller Qvale.
Les også: Lager kunst med mikroskop, stop-motion og 3D-verktøy
Balansegang
Pierroux mener disse eksemplene, i tillegg til andre funn i CONTACT, viser hvordan teknologi kan støtte læring, fortolkning og meningsdannelse i kultursektoren.
– Det er en fin balansegang som vi har utforsket gjennom design og samarbeid med personer som har forskjellig fagkompetanse. Det tverrfaglige perspektivet er nødvendig. Spørsmålene er hva vi vil kommunisere, hvordan det skal designes, og om det faktisk fungerer i en aktuell brukskontekst, sier forskeren.
– Vår oppgave som museum er å vise kunstverkene, så teknologien vil alltid være sekundær så lenge det ikke er snakk om et digitalt kunstverk. Men med digital teknologi finnes det mange flere og nye måter å kontekstualisere kunstverkene på enn tidligere, uten å forstyrre opplevelsen av det unike og autentiske verket, sier Qvale.
– Teknologien gir oss uante muligheter i kunstformidlingen, som vi har tro på vil være veldig berikende for publikum, legger hun til.
Les også: I dette firmaet har alle ansatte aspergers
Hvem er publikum?
– En liten merkelapp ved kunstverket er kanskje nok i et slikt perspektiv. Men besøkende forstår, tolker og opplever kunst på et museum på mange måter, sier Pierroux.
Teknologien kan bidra til å åpne opp for dette mangfoldet. Det krever imidlertid en forståelse av de som kommer på besøk til museet - og teknologiene de har med seg inn.
Museenes egne publikumsundersøkelser er gjerne ikke så regelmessige, av typen markedsundersøkelser. I forskningsprosjektet er det utviklet et verktøy som kan gjøre det enklere å kartlegge ikke bare hvem som kommer på besøk, men også hvordan de bruker utstillingene og kommuniserer seg imellom.
Da forskerne startet sitt samarbeid med Nasjonalmuseet, ville de først se hvordan de besøkende brukte museets rom. De startet en kartlegging med penn og papir. Hvem var de besøkende? Hvordan beveget de seg? Hvor stoppet de? Hvor lenge? Og hva gjorde de (kikket, leste, snakket, fotograferte)?
Kartleggingen gjorde at forskerne så et potensiale for å forenkle innsamlingen og visualiseringen av informasjon om de besøkende - ved hjelp av en innovativ nettbrettapplikasjon. Informasjonen blir automatisk logget og visualisert i en brukerportal.
Les også: Nå vil Dragonbox-skaperne lære barna dine geometri
Applikasjon
– Det handler ikke bare om å spore enkeltindivider, men også om å forstå gruppedynamikken, basert på forståelsen av at sosial interaksjon ofte er en viktig del av et meningsfullt museumsbesøk. Applikasjonen inneholder også et spørreskjema for intervju med de besøkende, forklarer Pierroux.
Flere museer både i inn- og utland er interessert i applikasjonen, som skal gjøre det lett å lære noe om de besøkendes preferanser og interesser.
– Den informasjonen er nyttig i forkant av, under og etter planleggingen av rom, programmer, hendelser og utstillinger, sier Pierroux.
Når nye museer skal bygges og gamle bygninger skal rehabiliteres, mener hun det er viktig å ta med teknologien i planleggingen fra starten.
– Man bør tenke helhetlig på infrastruktur, posisjonering, databaser og informasjonsstyring, sier hun.
Les også:
Kommet for å bli
Qvale mener planleggingen bak det nye Nasjonalmuseet har vært grundig.
– Vi legger til rette for at all mulig teknologisk infrastruktur vil være på plass i det nye museet. Jeg har tro på at det vil bli veldig integrert. Nasjonalmuseet har også ansatt en ny IKT-sjef for å se på digitale aspekter ved hele virksomheten, sier Qvale.
– CONTACT-prosjektet har gitt oss gode erfaringer, ny kunnskap og mot til å ta i bruk digital teknologi i våre utstillings- og formidlingsprosjekter, sier Qvale.
Hun ser også nytten av å ha et digitalt verktøy til å holde seg oppdatert på hvordan publikum bruker museets utstillinger, og sier hun selv kommer til å ta i bruk applikasjonen, som hun har vært med på å utvikle.
– Med den kan vi på en enkel og rask måte analysere responsen på våre formidlingstilbud og utstillingsopplegg, sier Qvale.
Hun forteller at museet ikke tidligere har gjennomført publikumsundersøkelser av samme type som i dette prosjektet, men at de som jobber der har mye erfaringskunnskap.
– Vi vet stort sett hva publikum gjør i utstillingene, men vi har ikke innhentet og tatt i bruk disse dataene systematisk, sier hun.
Ifølge Pierroux har VERDIKT vært et drømmeprogram for forskerne i prosjektet.
– Det er ikke lett å finne et forskningsprogram som gir mulighet til å fokusere på teknologi, læring og kultur, sier Pierroux.
Denne artikkelen er levert av VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), som er Forskningsrådets store program for IKT-forskning.
Les også:
Nå kan du lage din egen Street View
