Knut Sørgaard har fartstid fra miljøforvaltning og utbyggingsoppgaver på lokalt nivå.
Liten vilje
Som fersk prosjektleder og miljøansvarlig i byggherreavdelingen til Statsbygg undrer han seg over hvordan myndighetene håndterer – eller snarere har latt være å håndtere – flere sentrale miljøspørsmål knyttet til byggenæringen.
– Jeg oppfatter at energibruk og klimaspørsmål er blant de viktigste utfordringene vi står overfor. Mitt inntrykk er at statlige myndigheter har for liten oppmerksomhet rundt dette når det gjelder byggenæringen. Og i alle fall liten vilje eller evne til å gjøre tyngre tiltak. De har satset på holdningskampanjer, gitt noen tilskuddsmidler til Enova og inntil ny TEK kom ikke vedtatt byggeforskrifter som har gitt store reduksjoner i energibruk.
Samarbeid
Sørgaard peker på hvordan miljøproblemene knyttet til aluminiumindustrien og ukontrollert algevekst i Mjøsa begge er løst for lenge siden.
– Norsk miljøforvaltning hadde stor oppmerksomhet rundt dette, og problemene ble løst gjennom et samarbeid med lokalsamfunn og næringen.
Overfor byggenæringen ser han ikke samme engasjement og handlingskraft.
– Sett i lys av at innpå halvparten av våre miljøutfordringer er knyttet til byggenæringen, er det rart at det ikke har vært tatt tyngre grep fra statens side. Det går heller ikke an å skylde på at dette er en ny problemstilling, allerede for 35 år siden ble det laget veiledere for hvordan man skulle få ned energibruken i bygg. Likevel har energibruken per kvadratmeter økt i samme tidsrom.
Måtte mase
– Gjennom BNL tok byggenæringen selv tak i avfallsproblemet og utarbeidet en nasjonal handlingsplan for byggavfall for noen år tilbake, blant annet for å få til økt kildesortering. De måtte jo etterspørre statlig styring, og først i fjor kom det en forskrift. Det er en merkelig situasjon at både i forbindelse med aluminiumindustrien og algene i Mjøsa satte myndighetene seg i førersetet, mens for byggenæringen har de vært mindre villige og kommet sent på banen.
Det er nå tydelig at næringen selv ligger foran myndighetene på flere felt når miljøspørsmål skal håndteres av byggenæringen, mener Sørgaard.
Lite klar politikk
Statens forurensningstilsyn går ikke klar av Sørgaards kritikk, til tross for at det er ryddet opp i PCB-bruken i både vinduer og lysarmaturer.
– Bildet blir at det har vært enkelttiltak knyttet til spesielt farlige stoffer. Men det har vært mindre vilje eller evne til å utvikle en tydelig politikk knyttet til avfallsproblemer og energi.
Da Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, var det en debatt om det nye departementet skulle få en sektorovergripende rolle eller ikke.
– Miljøverndepartementet fikk ikke en sektorovergripende rolle, og det kan være med på å forklare at det har vært vanskelig å få gjort noe overfor byggenæringen. Miljøutfordringene i næringen er mer bredspektret, og ansvaret ligger hos flere departement.
Før Sørgaard begynte i Statsbygg, arbeidet han med miljøspørsmål i kommuner i en årrekke.
– Heller ikke i det ytre leddet i miljøforvaltningen, altså Fylkesmannen, er utfordringene knyttet til bygg og energibruk noe tema. I kommunene er engasjementet og kompetansen veldig varierende, men etter min vurdering har ikke byggenes energibruk blitt lagt tung vekt på i byggesaksbehandlingen.
Tydeligere
Sørgaard er helt klar på at nå er tiden inne for politikerne til å ta byggenæringen alvorlig.
– Den norske stat bør utvikle en tydeligere politikk og sterkere bruk av virkemidler enn det som har vært gjort til nå, selv om TEK07 og klimaforliket viser et nytt grep. Kravene må bli tøffere, sier han.
Sørgaard påpeker at Statsbygg blir brukt av myndighetene som et virkemiddel for å bygge i samsvar med klimaforliket.
– Men Statsbygg bygger ikke alle statlige bygg, og vi ser at en rekke flere statlige etater som skal ha nye bygg ønsker seg bygg med stort glassareal og overdrevne krav til ventilasjon og kjøling. Det gjør at de bruker mer energi enn det som følger av politiske signaler i klimaforliket. Jeg synes det er rart at målene i klimaforliket ikke har nådd klarere frem til statlige organer.
Bygg i valgkamp
– Det går jo mot valg, og kanskje det er en idé at bygg og miljø blir en del av valgkampen. Spørsmålet er hva norske politikere vil med byggenæringen. Noen bør også se på hvorfor man ikke klarer både å sette tydelige mål og så utvikle gode virkemidler for å gjennomføre dette. Jeg tror det kan være et strukturelt problem som gjør det vanskelig. En stortingsmelding som drøfter disse problemene kan være en god start, byggenæringen må forholde seg til mange forskjellige departementer og organer. Ansvaret er slik jeg ser det for oppsplittet, påpeker Sørgaard.
Miljøorganisasjonene
Heller ikke miljøorganisasjonene har ofret byggenæringen veldig stor oppmerksomhet, til tross for at den står for 40 prosent av landets energibruk og produserer enorme mengder avfall.
– Det kan skyldes at byggenæringen har så veldig mange små enkeltsaker. Ingen av dem er store nok til å bli symbolsaker som miljøorganisasjonene trenger, sier Sørgaard. – Det er egentlig et interessant spørsmål hvorfor ikke Bellona klatrer opp i moderne glassbygg slik som de klatret opp i piper for 20 år siden.
