Miljødirektoratet gir Lundin og Statoil kraftig kritikk for planleggingen av utslipp av forurenset vann fra Edvard Grieg i forbindelse med at det bores tre produksjonsbrønner på feltet fra slutten av november og ut desember.
360 kubikkmeter pakningsvæske som inneholder olje og vannløselige kjemikalier sendes fra Edvard Grieg-feltet i rørledning til Stureterminalen i Øygarden i Hordaland, hvor Statoil er operatør.
I tillegg sendes det 400 kubikkmeter filtrert sjøvann som inneholder 5 tonn monoetylenglykol (MEG) fra klargjøring av oljerørledningen.
Kjemikalier i fjorden
Vannet vil sendes til vannkavernen på Stureterminalen. Der skal vannet fortynnes og renses mekanisk for olje. De vannløselige kjemikaliene vil bli sluppet urenset ut i Hjeltefjorden.
Miljødirektoratet fikk søknaden i siste liten, og ga tillatelse. Men påpeker i et krast brev til Lundin at de og Statoil ikke har gjort en god nok vurdering av miljørisikoen ved det valgte alternativet opp mot alternative løsninger.
Direktoratet finner det «svært kritikkverdig» at søknaden om tillatelse til ilandføring og utslipp ved Stureterminalen forelå «veldig sent og tett opp til oppstart av feltet».
Statoil sendte søknaden 16. oktober, men Miljødirektoratet avviste den fordi de mente den hadde en «mangelfull beskrivelse av miljørisiko og manglende utredning av mulige behandlingsalternativer for pakningsvæsken».
Dessuten mente de at opplysninger i søknaden var feil, blant annet om type og mengde kjemikalier.
- Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
– For stor risiko
Ikke før 13. november, 12 dager før planlagt borestart, kom Statoil med en ny søknad, som inneholdt en risikovurdering av tre mulige alternative løsninger for håndtering av væsken.
I vurderingen, laget av Lundin, nevnes muligheten for å samle opp pakningsvæske i tanker for transport til land. Men det ville ifølge selskapet innebære for stor personellrisiko på grunn av «høyde, eksponering mot væske, ergonomi og krevende kranoperasjoner».
Lossing av pakningsvæske med slange til skip ville ifølge selskapet også gi for stor risiko for personellet.
Et tredje alternativ, utslipp av kompletteringsvæske til sjø fra Edvard Grieg-plattformen, fikk også tommelen ned av Lundin, fordi de mente renseutstyret på plattformen ikke er designet for denne bruken.
Pakningsvæsken har nemlig en så høy tetthet at det kan inneholde partikler som kan gi tekniske problemer i hydrosyklonene.
- Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé: Han ba kompisene i oljebransjen om en gründer-idé. Dette ble resultatet
Dårlig kommunikasjon
Ifølge Lundin er dessuten sannsynligheten for utslipp av oljeholdig vann med mer enn 30 mg olje per liter stor fordi det ikke ville være mulig å kontrollere vannraten og dermed svært vanskelig å kontrollere og redusere oljeinnholdet.
.png){kind=logo}
Dermed sto eksport til Stureterminalen igjen for Lundin som det beste alternativet.
Miljødirektoratet finner det «svært kritikkverdig» at denne informasjonen ikke ble sendt i den opprinnelige søknaden 16. oktober.
Direktoratet stiller dessuten «spørsmål ved Statoils og Lundins internkommunikasjon og kvalitetssikring» ved innsending av utslippssøknader, siden den opprinnelige søknaden fra Statoil inneholdt «vesentlige feil og mangler».
Må gjøre ny vurdering
Videre tviler Miljødirektoratet på Lundins tolking av høy personellrisiko siden de alternative løsningene som beskrives, brukes på andre felt som ikke har rørledninger til land.
«Vi mener også at de miljømessige konsekvensene av alternative løsninger fremdeles ikke er tilstrekkelig utredet, herunder en helhetlig vurdering av miljørisiko ved utslipp offshore og utslipp kystnært (Hjeltefjorden)», skriver direktoratet.
Ved oppstart av de neste produksjonsbrønnene ber derfor direktoratet om en grundigere miljørisikovurdering av alle alternative behandlingsmetoder offshore, inkludert injeksjon og mekanisk rensing på mobil renseenhet.
Disse vurderingene må nå komme senest to måneder før boreoppstart.
- 1 uke overtid i Nordsjøen: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
Kan skade livet i vannet
Sjefingeniør Angelika Baumbusch i Miljødirektoratet forteller at vannet i forbindelse med oppstart av produksjon på Edvard Grieg inneholder både stoff i såkalt grønn og gul kategori.
– De fleste kjemikaliene som slippes ut, for eksempel MEG, er stoff i grønn kategori som er lett nedbrytbare, ikke giftige og som ikke akkumuleres. Stoffene i gul kategori er i dette tilfellet lett nedbrytbare, men kan være giftige for vannlevende organisme, sier sjefingeniør Angelika Baumbusch i Miljødirektoratet.
Vannet fortynnes med andre vannstrømmer på Stureterminalen, og Hjeltefjorden har god vannutskiftning slik at det ikke forventes miljøeffekter av betydning.
– Men ved utilstrekkelig fortynning i resipienten kan det bli oksygenmangel og kanskje også lokale gifteffekter, sier Baumbusch.
- TU-leserne har talt: Dette er oljearbeidernes favorittplattformer
Sårbart nær kysten
– Er det egentlig noen vits å gjøre det på noen annen måte, når det ser ut til å gå bra å slippe det ut i Hjeltefjorden?
– Vi synes det er viktig at man ser helhetlig på miljørisiko offshore kontra utslipp kystnært. Ved utslipp offshore får man større fortynning og der kan det være mindre sårbare ressurser enn nær kysten. Vi mener de burde vurdert grundigere alternative løsninger, blant annet mekanisk rensing offshore på mobilt renseanlegg, sier Baumbusch.
Tar det alvorlig
Kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin opplyser til Teknisk Ukeblad at selskapet tar Miljødirektoratets tilbakemelding alvorlig.
– Søknad i forbindelse med vanntømmingskonsept for Edvard Grieg oljerør skulle vært levert Miljødirektoratet tidligere enn hva som var tilfellet, og det er vårt ansvar som operatør å følge opp dette. Vi gjør nå en ny risikovurdering av behandlingsløsning for vann ved oppstart av den fjerde produksjonsbrønnen, i tråd med kravene fra Miljødirektoratet. Vi vil også gjennomgå våre interne rutiner for å sikre at slike prosesser gjennomføres bedre i fremtiden, skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.
Pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil beklager at søknaden ble sendt «noe sent» i forhold til produksjonsoppstarten på feltet.
– Vi tar til etterretning at myndighetene ønsker en grundigere teknisk beskrivelse av hvorfor det ikke på en tilfredsstillende måte lar seg gjøre å behandle kompletteringsvæsken, før den sendes i land. Ved Sture blir væsken behandlet i henhold til gjeldende utslippstillatelse ved anlegget, skriver han i en epost.
- Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
