Det var formen på penis som først satt insektforsker Frode Ødegaard på sporet.
Året er 2013 og han og kollega Oddvar Hanssen holdt på å gå gjennom et svært insektmateriale som var samlet inn på strandenger i Sør-Norge. Insektene skulle artsbestemmes, telles og rapporteres, for å finne ut hvor viktige havstrender er for truete insektarter.
Det var da han så penis til et eksemplar av bladbilla Galerucella tenella i profil, at han begynte å stusse.
Før du spør: Ja, å studere insektpeniser er en greie forskere på småkryp driver med.
Mange insektarter kan nemlig se nær sagt identiske ut på utsiden, men likevel ha kjønnsorgan som er helt forskjellig. Poenget er å sørge for reproduktiv isolasjon – kort sagt hindre at nærstående arter parer seg med hverandre.
– Jeg bruker derfor noen ganger å genital-preparere insekter for å få en sikker artsbestemmelse med en gang. Genitalienes utforming fungerer nærmest som en fasit i insektbestemming, forteller Ødegaard. Han er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie på NTNU.
Ukjent amerikaner?
Denne gangen stemte imidlertid ikke formen med fasit. Galerucella tenella har en penis som er tynn og spiss sett fra siden. Den billepenisen Ødegaard nå hadde foran seg var derimot tykk og butt i profil. Det fikk han til å fundere.
Kunne det være en variant av den vanlige arten? Kunne det være en utenlandsk art som hadde spredt seg nordover eller blitt innført av mennesker? Eller kunne det rett og slett være en helt ny og ubeskrevet art?
Ødegaard ble raskt sikker på at dette ikke bare var en variant. Da han studerte insektene nærmere, fant han nemlig flere subtile forskjeller. Fargen på antennene var annerledes, dekkvingene hadde tettere behåring og det var forskjellig dybde på innbuktningen i siste bakkroppsledd.
– Neste stadium innebar å prøve å finne ut hvilken art den ukjente formen egentlig tilhørte, forklarer forskeren.
– Min første mistanke var at det kunne være en amerikansk art. Jeg tok derfor kontakt med kanadiske og amerikanske bladbilleforskere, men de kunne raskt utelukke at dette var en art fra deres hjemområde.
– Veldig stort
Ødegaard gikk deretter gjennom russisk og kinesisk bladbillelitteratur, men heller ikke her fantes svaret på hvem bille X var. Sørover i Europa og i tropiske områder fantes det ikke andre kjente arter i denne underslekta. Plutselig var det usannsynlige sannsynlig: Alt tydet på at det var snakk om en helt ny art. Det er slettes ikke hverdagskost for en norsk insektforsker.
– Det var veldig stort. Det er svært sjelden man finner helt nye billearter i Norge. Vanligvis finner man arter som er kjent fra andre steder, og dermed bare er nye for Norge, sier han.
Ødegaard hadde kommet et skritt videre i oppklaringen av mysteriet med den butte billepenisen. Nå gikk etterforskningen over i en ny fase.
På jakt etter bille X blant hundretusener
Å beskrive en ny bille for vitenskapen er ingen glamorøs jobb. Du må finne ut hvor og hvordan denne nye arten lever, noe som ikke er så lett når du har med et småkryp å gjøre.
I 2014 dro forskeren tilbake til Sørlandet, men resultatet var nedslående. Han fant ikke ett eneste eksemplar av bille X, selv om han tråla mjødurtengene der Galerucella tenella trives godt og samla tusenvis av biller i håven.
– Det føltes som nåla i høystakken å prøve å finne avvikende former blant hundretusener av biller som må under mikroskopet for å skilles fra hverandre.
Ødegaard mistet likevel ikke driven. Året etter reiste han tilbake til Sørlandet, og denne gangen gjorde han et gjennombrudd. Han fant to eksemplarer av bille X på den kortvokste delen av strandenga, og han skjønte at den levde på en lav plante. Det var imidlertid først sommeren etter han fant ut hvilken.
– Denne gangen var det ganske klart at disse dyrene spratt inn i håven da jeg slo over planten gåsemure. Dette ble raskt bekreftet da jeg først fant gnagemerker, og deretter voksne biller som satt på plantene.
– Nesten som å leve på Linnés tid
Nå hadde Ødegaard funnet vertsplanten, noe som er viktig når du skal beskrive en ny art. Det plaget han likevel at han foreløpig bare hadde funnet de to artene på separate steder. Ville de to artene; bille X og Galerucella tenella, holde seg til vertsplanten sin om de fikk velge fritt?
Det måtte flere undersøkelser til. I 2017 dro Ødegaard til Fredrikstad, og lå en hel dag på kne med nesa i bakken og plukket bladbiller fra hver sine planter. Han sorterte billene på glass etter hvilken plante de satt på.
– Vel hjemme kunne jeg sjekke identiteten til billene og fant at alle eksemplarer var tro mot sine vertsplanter. Nå kunne artsbeskrivelsen endelig påbegynnes.
Også det tok litt tid. Forskerverdenen er preget av en uendelighet av hasteprosjekt og deadlines, og det er ikke lett å finne tid til skriveprosjekt uten frist. I mars i år ble endelig artsbeskrivelsen publisert i det internasjonale tidsskriftet Zootaxa. Med det ble bille X innlemmet i verdens artsmangfold under navnet Gåsemurebladbille Galerucella anserina.
Etter nesten sju års arbeid, er det ingen tvil om at det smakte godt for forsker Frode Ødegaard.
– Å oppdage og beskrive en ny art for vitenskapen, føles som skikkelig pionerarbeid. Nesten som å leve på Linnés tid, med en smak av de store oppdagelsene som ble gjort for over 200 år siden.
Artikkelen ble først publisert av Gemini.
