Siden 1967 har astronomene observert merkelige fenomener i verdensrommet som i kortvarige blaff sender ut store mengder gammastråling. Fenomenet kalles gammaglimt eller GRB (etter Gamma Ray Bursts) og var i tre tiår et av astronomiens største mysterier.
Da løsningen for 5 år siden endelig kom, var den enda mer utrolig enn noen kunne tenkt seg: Fenomenene skyldes ufattelig voldsomme eksplosjoner som stort sett skjer ekstremt langt unna, ofte ved Universets ytterkant.
Et område av rommet på størrelse med Oslo sender i et minutts tid ut like mye energi som det hele resten av Universet gjør til sammen.
Bløte gammaglimt
Innimellom observeres det imidlertid atypiske gammaglimt. Et slikt merkelig gammaglimt ble observert 30. november 2001. Utbruddet var meget rikt på røntgenstråling og inneholdt dessuten en del bløt gammastråling, men knapt noe hard gammastråling.
Gammastrålingen sies å være bløt når strålingens energi er forholdsvis lav - den er da som en energirik røntgenstråling. Hard gammastråling sendes ut fra de fleste gammaglimtene og har meget høy energi. Røntgenrike gammaglimt kalles XRFer.
Røntgenmysteriet
Forskerne har lenge fundert på om XRFene kan skyldes de samme fenomenene som GRBene. Det er nå bekreftet at de gjør det.
Området på himmelen der utbruddet 30. november 2001 fant sted er undersøkt med NASAs røntgenobservatorium Chandra, og med romteleskopet Hubble takket være enestående nøyaktige observasjoner gjort av gammaobservatoriet HETE2.
Bildene viser en meget fjern og lyssvak galakse der utbruddet fant sted. Galaksen er ganske blå og inneholder derfor store mengder nyfødte, varme og tunge stjerner.
Dette sees også i mange andre galakser der gammaglimt går av, og indikerer sterkt at XFRer og GRBer oppstår i de samme områdene og skyldes de samme fenomenene, svært tunge stjerners død.
Stjerner som har mer enn ca. 12 ganger Solens masse eksploderer som supernovaer på slutten av sitt liv. En supernova kan lyse like sterkt som en helt galakse.
Hypernova
Det aller meste av energien fra disse sendes ut i to strålebunter som peker i hver sin retning ut i verdensrommet.
Områder av verdensrommet hvor det finnes mange blå, varme, tunge og unge stjerner er derfor arnesteder for slike ekstreme eksplosjoner. I sentrum av eksplosjonen dannes et sort hull.
Forfatteren er stipendiat ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo
