Nå åpner det nye Hurtigrutemuseet. Bygget er konstruert for å kunne bevege seg 8 cm i vinden

Etter flere utsettelser åpner endelig det nye Hurtigrutemuseet på Stokmarknes i Vesterålen 28. august. Den største hovedattraksjonen er hurtigruteskipet MS Finnmarken fra 1956, som er rengjort, polert og pusset opp etter alle kunstens regler – en veritabel jobb etter at skipet hadde ligget og rustet på land i over 20 år.

Det samme kan sies om overbygget til forgjengeren DS Finnmarken fra 1912, som også er på plass i det utvidete museet, i all sin fordums prakt. Etter å ha blitt gjenfunnet som klubblokaler i et ridesenter i Nederland ved inngangen til 2000-tallet ble de fasjonable salongene brakt tilbake til Vesterålen og restaurert. I januar 2020 ble det 55 tonn tunge skipsinventaret heist på plass i museet i en intens logistikkoperasjon.

En av de største utfordringene med å reise det nye vernebygget rundt de gamle skipene, er at det ligger helt nede i sjøkanten. Det har vært vanskelig å komme til, og taktekkerne i Protan beskriver det nærmest som et kunststykke å tekke et bygg der tak og yttervegger går i ett i en avrundet form, og der den ene gavlen vender ned mot bakken. Alt i alt er det snakk om 4500 kvadratmeter med hvitlakkert båndtekking på bygget.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Stillaser har lite for seg rundt en slik bygningsform. Det meste av monteringen har derfor foregått fra heisekran, og på grunn av den kraftige vinden som tid om annen gjør seg gjeldende på Nordlandskysten, har de benyttet 32.000 festepunkter i stedet for 20.000, som de normalt ville brukt for et flatt tak av denne størrelsen.

Skal kunne bevege seg 8 cm

Det må påregnes at vindkastene kan komme opp i orkan styrke på Stokmarknes. Selv om grunnkonstruksjonen i nybygget består av en kraftig stålramme, er det ikke gitt at det vil holde seg i ro når det blåser opp. Den store glassfasaden mot havet vil få et voldsomt vindfang. Faktisk er bygget dimensjonert for å tåle en bevegelse på opptil åtte centimeter. Rent konstruksjonsteknisk er det løst ved hjelp av et trekkspillsystem.

– Det er løst ved at ytre og indre membran i veggen er lagt i folder og i et fleksibelt materiale som folder seg ut og inn når byggene beveger seg uavhengig av hverandre. I tillegg er isolasjonen fleksibel slik at den ekspanderer etter sammenklemming, forklarer Gunnar Næss, arkitekten som har tegnet det nye museumsbygget.

Fra Vernebygget med MS Finnmarken og tilbygget med dampskipssalongen er det gangbro til Hurtigrutens Hus, hvor Hurtigrutemuseet lå tidligere. Bygget er også koblet til det såkalte Trekantbygget, hvor det var bibliotek og kontorer.

Disse byggene vil ligge i le av vernebygget når det står på fra havet. Løsningen med «trekkspill» gjør at bevegelsene i vernebygget ikke forplanter seg til nabobyggene, som ikke er konstruert for å tåle den slags påkjenninger.

Føyelige plastrør

Denne fleksibiliteten som ingeniørene i Multiconsult har prosjektert sammen med Link-arkitektene, har hatt innvirkning på alle som har bidratt i byggeprosessen på Nordnes. Fra håndverkerne i Peab Bygg Bjørn, som har hatt totalentreprisen, til underentreprenører som Imtas, som har tatt hånd om detaljprosjektering og satt opp stålkonstruksjonene, og Geberit, som har hatt ansvaret for overvannsrørene.

Også VVS-selskapet har måttet tenke nytt når de har tegnet føringsveier og valgt rørmaterialer til prosjektet for å unngå rørbrudd og, ikke minst, tretthetsbrudd på nabobygg, som er oppført i betong. En del av løsningen ble å velge plastrør i stedet for rør av jern eller kobber.

– Støpejern ville sprukket med så store bevegelser som det her er snakk om. Plastrørene, derimot, føyer seg som sugerør, sier Geir Jimmy Søreng, som var prosjektleder for Geberit på Hurtigrutemuseet (nå jobber han i Uponor Nordic Infra).

Søreng påpeker at også temperaturforskjeller vil gi bevegelser i et bygg av stål og glass. Det spøkes med at vernebygget, med sitt 81 meter lange utstillingsobjekt, er verdens største monter. Glassfasaden kan også minne om et drivhus og vil føre til merkbar temperaturøkning og utvidelse av stålskjelettet når sola skinner.

Løsningen til Geberit har vært å helsveise alle plastrørene for å unngå lekkasjer.

Les også

Drenering med undertrykk

På det flate museumstaket samler det seg raskt vann når det regner. Vannet ledes ned i et titall sluk, og selv om det styrtregner, skal Geberits dreneringssystem sørge for at det ikke blir liggende for lenge.

Det patenterte «Pluvia-systemet» er basert på undertrykk, og rørene er slankere enn vanlig nettopp for at systemet skal fylle seg fort opp med vann. Det er da undertrykket oppstår i fallstammene, og det virkelig blir fart på dreneringen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

– Høyere lønn? Ikke vis alle kortene med en gang

– Når vannstanden på taket overstiger 3,5 centimeter, fylles rørene helt. Da oppstår det et vakuum som gjør at vannet suges raskt ned mot grunnen og ut i overvannssystemet, forklarer Søreng.

Han forteller at rørene er dimensjonert for at denne effekten skal oppstå, og at enkelte av rørene av den grunn ikke er mer enn 56 millimeter i diameter.

– I dette prosjektet har vi virkelig skreddersydd alt sammen, sier Søreng.

PS! I skrivende stund er det meldt svak vind og oppholdsvær på Stokmarknes når kulturminister Abid Raja foretar den offisielle åpningen av Hurtigrutemuseet 28. august.

Les også