Lillestrøm: – Asia er ti år foran oss, og vi kan ikke gjøre dette alene. Vi må bruke deres kompetanse.
Ordene kom fra Paal Brun, en av gründerne bak Morrow Batteries i Arendal. Det oppsummerer gjennomgangstonen på EV Summit, elbilbransjens store allmannamøte.
Etter tre år der både batteribransjen og annen industri har sett mot USA og subsidiepakken , er nå alle øyne rettet østover.
Åpne for kinesiske investeringer?
Mens Europa feiler på batteriproduksjon, er det lett å importere fantastiske produkter fra Kina, sa Julia Poliscanova fra . Hun mener vi må være åpne for asiatiske investeringer i Europa, fordi vi trenger deres teknologi og kompetanse.
Poliscanova peker på at det allerede skjer i USA.
Med støtteordningene i IRA skulle de ta opp konkurransen med Kina og trekke grønne industriselskaper til USA. Og de kom – fra Kina. Slik har milliarder av amerikanske skattekroner gått til kinesiske selskaper.
Ett av dem er Trina Solar, en av Kinas største solcelleprodusenter. I fjor teamet de opp med norske Freyr, og sammen skal de produsere solceller i Wilmer, Texas.
Kontrollerer mineraler og batterier
«Den som kontrollerer batteri-verdikjeden, kontrollerer fremtiden til det 21. århundret», sa en konferansier på EV Summit.
Foredragene etterlot liten tvil om hvem det er.
Tall fra analyseselskapet Benchmark Minerals viste at Kina også dominerer mineralverdenen. Kina eier gruver verden over og har mye av raffinerikapasiteten. EU greier ingen av målene sine innen utslippsfri transport uten Kina.
Kina har også blitt ledende på teknologi.
I fjor gikk den kinesiske bilprodusenten forbi Tesla på elbil-salg i verden. Nå hevder BYD at de kan lade et batteri til 400 kilometer rekkevidde på fem minutter. Tesla-aksjen falt nesten 5 prosent da nyheten kom.
Kina i Norge
Morrows fabrikk i Arendal bygges med leverandører og pilotfabrikk i Sør-Korea. Den trønderske batterisatsingen Elinor og Beyonder i Sandnes har begge skaffet seg teknologi og produksjonskapasitet i Kina.
Sveriges største batterifabrikk, Northvolt, er konkurs og ligger ute for salg. Det er ikke utenkelig at et kinesisk selskap skulle ønske å kjøpe. Trumps tollkrig kan gjøre det enda mer interessant.
Dette gjelder ikke bare batterier. Freyr heter nå T1 Energy og er 30 prosent kinesisk eid. De vil bygge datasenter og fabrikk for sammensetting av batterimoduler i Mo i Rana.
Samtidig advarer PST om at etterretningstrusselen fra Kina er økende og at Kinas viktigste virkemidler er investeringer og oppkjøp.
Det er også bare halvannet år siden Equinor skapte oppstuss ved å inngå store kontrakter med det kinesiske, statseide rigg-selskapet Cosl.
Solkraft-suksess med bismak
Da USA satte ned foten for solceller fra Kina på grunn av tvangsarbeid for uigurer, snudde de kinesiske skipene i havn i USA, og snart flommet billige, kinesiske solcellepaneler inn over Europa i stedet.
I løpet av høsten 2023 gikk alle norske solcellefabrikker konkurs. Siden Norge utrolig nok var den eneste -produsenten i Vesten, fikk Kina totalt hegemoni.
På den andre siden har Europa kunnet installere enorme mengder solenergi etter at Kina dumpet prisene. De har også nytt godt av kinesisk teknologiutvikling. Men EUs solkraft-suksess kommer med en bismak, skriver Energi og Klima.
Vindturbiner neste
Nå kommer Kina for fullt innen vindturbiner, noe Europa og særlig Danmark har vært fus på.
Utbyggene av Norges første havvindpark, Sørlige Nordsjø, utelukker ikke å bruke kinesiske turbiner. Det gjør heller ikke Statkraft.
Nå i mars ble den kinesiske turbinprodusenten Mingyang medlem av bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind.
Leder Arvid Nesse ønsker dem velkommen og peker på at havvind er en internasjonal bransje.
– Vi er en døråpner. Vi gjør ikke politiske eller den typen vurderinger. Det er det andre som må gjøre, sier Nesse til Energiwatch.
«De andre» står dermed overfor en rekke kinesiske dilemmaer i året som kommer.
Kinesiske biler gjør det spesielt godt i Norge
