Nå blir det frielektronlaser i Hamburg

To måneder før den offisielle innvielsen går nå Europas nye superkraftige røntgenkilde over til driftsfasen.

En del av den 2,1 km lange akseleratoren med superledende moduler opphengt øverst. Etter akseleratoren ledes elektroner videre til seksjoner der de utsettes for slalåm-bevegelser, som gir mulighet for utsending av røntgenstråling.
En del av den 2,1 km lange akseleratoren med superledende moduler opphengt øverst. Etter akseleratoren ledes elektroner videre til seksjoner der de utsettes for slalåm-bevegelser, som gir mulighet for utsending av røntgenstråling. Bilde: Heiner Mueller-Elsner Fotografie
Jens Ramskov, Ing.dk
5. juli 2017 - 11:35

Verdens største frielektronlaser, European XFEL i Hamburg, er nå klar til å gå til driftsfasen, opplyser lederen for styringen av anlegget, professor Martin Meedom Nielsen fra Danmarks Tekniske Universitet.

– Vi er svært tilfredse med de ytelsene som vi har oppnådd i innkjøringsfasen, sier han.

En annen danske, Robert Feidenhans'l, som tidligere var instituttleder for Niels Bohr Institutet i København, er direktør for European XFEL.

Han forteller at siden innkjøringsfasen begynte, har de oppnådd store framskritt.

For å gå videre til driftsfasen måtte anlegget kunne prestere røntgenstråling med en bølgelengde på 0,2 nanometer, og som også oppfylte nærmere spesifiserte krav til stabilitet og intensitet.

I tillegg måtte de to første målestasjonene være utstyrt slik at de var i stand til å utføre relevante eksperimenter.

Film av kjemiske reaksjoner

Vis mer

Anlegget vil bli offisielt innviet 1. september, og de første vitenskapelige brukerne forventes å ta i bruk den kraftige røntgenkilden noen uker senere.

Anlegget kan levere 27 000 røntgenpulser i sekundet, og de er opptil en milliard ganger kraftigere enn de fra konvensjonelle røntgenkilder.

Det gjør det blant annet mulig å filme kjemiske reaksjoner, noe som ikke er mulig med andre metoder.

Røntgenpulsene dannes når svært energirike elektroner avgir energi. Det er den laseraktige strålingen fra frie elektroner som har gitt navn til prosessen.

Tilsvarende store frielektronlasere finnes i dag i USA og Japan. Danske forskere har blant annet benyttet anlegget i USA til forskning.

Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.