Det teknologiske høydepunktet på 1960-tallet var kanskje da man sendte mennesker til månen.
I Norges hovedstad skjedde det også en teknologisk revolusjon da man fikk på plass et signalsystem som gjorde det raskere og enklere å reise på T-banenettet. OK, ikke like imponerende som Neil Armstrongs første steg, men for datidens reisende betydde det mye.
For nåtidens reisende i en voksende by holder det imidlertid ikke mål.
Sporveien har derfor bestemt seg for å skrote hele systemet og installere CBTC (Communication Based Train Control) på det 87 kilometer lange nettet.
Det tok 16 år: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
Mange fordeler
Det kommer de 315.000 passasjerene som reiser til og fra byens 100 stasjoner hver dag til å merke på følgende måter:
- Bedre punktlighet
- Flere avganger: Dagens kapasitet er 28 tog i hver retning hver time på hver linje, CBTC klarer mellom 36 eller 40
- Togene stopper på eksakt samme sted på stasjonene hver gang, som gjør på- og avstigningen mer effektiv
- Det blir ikke lange stopp, ettersom togene beveger seg relativt til hverandre og kjører i jevn hastighet hele tiden
Se oversikt: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge
Koster flesk
CBTC-systemet er over 30 år gammelt og har allerede spredd seg til blant annet Sverige, Danmark, Finland, England, USA og Italia.
Sporveien legger på sin side rundt 2,8 milliarder kroner på bordet for å få det til Oslo, noe direktør for infrastruktur og eiendom, Per Magne Mathisen, mener er helt nødvendig.
– Oslos T-banenett er veldig spesielt i verdenssammenheng ettersom all trafikk går gjennom én fellestunnel. Dagens system gjør at vi ikke får økt kapasiteten. Vi trenger større kapasitet, noe dette systemet er med på å gjøre mulig, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
Ikke mer plass igjen
I dag er altså ståa at man ikke får satt inn flere tog på linjene. Førerne må stoppe når de får rødt lys, som betyr at de må ha stor avstand mellom hverandre for å ha lang nok bremselengde. Med andre ord er det ikke plass til flere.
Det kan man løse med jevn flyt, men da må togene snakke sammen og hele tiden fortelle hverandre hvor de er for å kunne tilpasse hastigheten til hverandre – noe CBTC åpner for.
Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Ikke helautomatisk med en gang
En annen ting systemet åpner for er at togene kan kjøre av seg selv, men det velger Sporveien bort i første omgang.
– Vi satser på en semiautomatisk løsning. Togene skal kjøre fra stasjon til stasjon automatisk, mens førerne overvåker sikkerheten på stasjonene. De åpner og lukker dører, og får en lampe i førerhuset som sier når de må kjøre for å ikke bli forsinket, sier Mathisen.
– Vi gjør det ikke helautomatisk fordi vi har så mange stasjoner i Oslo. Togene er ikke forberedt på det heller. Men det er lagt opp til at det skal være mulig å operere dette helautomatisk etter hvert, sier teknisk sjef Erik Sletten.
Stor oversikt: Stor oversikt: Her er rekkevidden til alle elbilene du kan kjøpe i Norge
Kommuniserer via wifi
Systemet gjør at man ikke trenger å grave nye tunneler eller legge nye spor, det handler rett og slett om å installere ny teknologi som gjør et gammelt undergrunnssystem moderne.
For å få det til skal man sette opp flere hundre wifi-antenner togene skal kommunisere gjennom, som betyr at man kan ta en skikkelig vårrengjøring og kvitte seg med en rekke ledninger og komponenter som er i tunnelene og sporene i dag.
– Det eneste vi vil ha igjen på sporene er sporveksler, sier Sletten.
Hvilken blir det? Her er tre av alternativene til ny Oslo-trikk
Samfunnsøkonomisk viktig
Det kan være forandring fryder, men det koster også. Hele oppgraderingen skal altså koste mellom 2,7-2,8 milliarder kroner og være ferdig installert i 2021.
– Det å få opp frekvensen er veldig viktig, og vil først og fremst være positivt samfunnsøkonomisk. Det er beregnet at de samfunnsøkonomiske effektene er en besparelse på 1,3 milliarder kroner i året når det er ferdig, sier direktør Mathisen.
Hardangerbrua åpnet for 18 mnd siden: Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny
