Denne uken vedtok Stortinget at Forsvarsbygg kan starte byggingen av tre nye storprosjekter på Haakonsvern, for tilsammen 843 millioner kroner.
Bygget som skal erstatte det gamle administrasjonsbygget, skal bli et nullhus.
På landstoppen
– Kontorbygget skal være et nullenergibygg, med et årlige beregnede energiforbruk på 16 kWh per kvadratmeter, sier Lars C. Pedersen, prosjektleder i Forsvarsbygg.
Administrasjonsbygget vil dermed bli et av de mest energieffektive nye kontorbyggene i landet.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
Framtidens krav
Bakgrunnen for nullhusideen er Forsvarsbyggs medlemskap i The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB).
– Det er et veldig passende bygg for oss å prøve ut ZEB på. Bygget er ikke for stort, og heller ikke for lite. Vi bygger mye på den størrelsen rundt omkring i landet. Derfor er det perfekt for å prøve ut en helt ny miljøstrategi, sier Pedersen.
Direktør for ZEB, Arild Gustavsen, er spent på hvordan nullhuset vil bli.
– Jeg synes det er kjempespennende at de allerede nå prøver å teste ut framtidens energikrav. Vi vet at disse kravene kommer, sier han.
Krav fra EU sier at alle nye bygninger skal være nesten nullenergihus fra 2020. Gustavsen har tro på at det er mulig.
– Vi i ZEB snakker også om nullutslippshus. Det ligger nok en fem til ti år videre inn i framtiden. Men det er ikke så lenge til det heller, sier han.
Les også: Slik vil arkitektstudentene bygge plusshus
Satser på energieffektivitet
Utover det nye nullhuset, har Forsvarsbygg høye energikrav til alle bygg som settes opp.
– Vi har som strategi at alle nybygg skal være energiklasse A fra 2014, sier Pedersen.
Han ser ikke bort fra at Forsvarsbygg vil satse mer på nullhus i årene framover også.
– Vi har politikerne med oss, og så lenge vi har det, ser jeg ikke bort fra at det vil komme flere bygg av denne typen i årene framover, sier Pedersen.
Framtidens energibygg
Bygget, som skal stå ferdig sommeren 2015, skal inneholde alle de vanligste energieffektiviserende tiltakene.
Det blir utstyrt med solcellepanel, og vil benytte seg av en allerede eksisterende varmepumpe på Haakonsvern.
– Det er ikke valgt noe veldig uvanlig eller veldig nytt til bygget. Det spesielle er hvordan vi har satt det sammen. Det er mange bygg som bruker de teknologiene vi skal bruke, men det er tankegangen fra starten av, og hvordan det er satt sammen på en optimal måte som er spesielt, sier energirådgiver i prosjektet, Inger Andresen fra Link arkitektur.
Andresen mener bygget vil bli et fint utgangspunkt for bygg i framtiden.
– Vi har hatt veldig fokus på kostnader, og ikke vært ekstravagante på noen måter. Jeg tror derfor dette er en fornuftig løsning som kan kopieres av mange i årene framover, sier hun.
Les også: – Passivhus er ikke alltid best for miljøet
Alle kan bygge
Til tross for forskjellene fra et vanlig bygg, mener ikke Andersen det er behov for spesialkompetanse fra entreprenørene som skal sette det opp.
– I utgangspunktet kan alle bygge det. Det kreves litt mer nøyaktighet både på bygg og installasjoner, men det er helt klart noe de fleste entreprenører kan klare, sier hun.
Pedersen tror heller ikke nullhusoppdrag vil være problematiske for bransjen.
– Så fremt du som entreprenør er kapabel til å bygge et energiklasse A-bygg, et såkalt passivhus, så vil dette relativt ukomplisert å bygge, sier han.
Pedersen oppfordrer alle interessenter til å gi bud når oppdraget legges ut på anbud like over sommeren.
– Om alt går etter planen så er vi i gang og har signert kontrakt i løpet av november/desember, sier han.
Les også:
