På et lite kontor i Oslo lyser det fra en skjerm. Tallene på den skinnende flata er spor fra reiser som materialteknolog Espen Flage-Larsen og kollegene daglig legger avgårde på – innover til atomenes verden.
Bakteppet for turene er elektronikkindustriens drøm om at "small is beautiful". Næringa ønsker å gjøre delene i produktene sine mindre.
Små overflater og volum åpner nemlig for å styre elektroner på nye måter. Dette, i sin tur, åpner for kjappere og mer energieffektiv elektronikk.
– Men krympingen byr også på nye utfordringer, særlig i tilknytning til grenseflatene mellom ulike materialer. Skal produsentene lykkes, trenger de viten som bare vår type dypdykk ned til atomene kan gi. Og per i dag er det ikke så mange i verden som drar på tur i materialenes mikro-kosmos på denne måten, sier SINTEF-forsker Flage-Larsen.
Les også: Norsk plast skal utkonkurrere silisium på pris
Øyhopping for elektroner
De daglige "reisene" består av forsøk i virtuelle laboratorier. Disse labene er modeller av materialkombinasjoner som er aktuelle i framtidas elektronikk. Matematiske modeller.
Her er fysikkens lover gjenskapt som likninger, og forsøksseriene har form av tunge regneoperasjoner.
Parallelt reiser forskergruppa innover i materialene også via avansert fysiske lab-instrumenter. Gruppa bruker eksperimentene til å forbedre de virtuelle modellene. Beregningene, i sin tur, hjelper forskerne med å forstå det de observerer under lab-eksperimentene.
Målet for reisene innover er en fascinerende skjærgård. Det er slik materialenes indre framstår når Espen Flage-Larsen tegner og forklarer. Han maner fram flate holmer og kuperte øyer.
Dette er de ulike materialtypene som elektronikk-komponenter kan lages av. Tynne sjikt av alt fra isolerende oksider og metallkontakter til halvledermaterialer som for eksempel silisium, galliumnitrid eller sinkoksid.
Sundene som skjærer seg gjennom øyrekka, er grenseflata mellom material-lagene.
– Elektronene er elektronikkens arbeidshester. De må komme seg fra øy til øy for å få gjort jobben sin. Modellene vi bruker, er laget for å hjelpe de ørsmå partiklene med øyhoppinga, forklarer Flage-Larsen.
Les også: NTNU-forskere: Dette kan bli fremtidens isolasjonsmateriale
De viktige grenseflatene
IKT-industrien forventer at den forestående miniatyriseringsbølgen vil påvirke hverdagslivet vårt. At den vil gi raskere prosessorer i den neste bilen din, for eksempel. Eller sensorer som kan være lenge i pasientens kropp mellom hvert batteriskifte.
Men høsting av slike gevinster forutsetter ifølge SINTEF-forskeren at elektronikkprodusentene klarer å takle en helt spesiell utfordring.
– De må få til å styre det som skjer på grenseflata mellom de ulike materialsjiktene – eller om du vil; ved sundene i miniatyrskjærgården. Til dette trengs en fysikk-forståelse som bare kan skaffes til veie ved å koble matematisk modellering tett til avanserte fysiske eksperimenter. Som ett av en håndfull fagmiljøer i verden, driver vi med slike kombinerte studier.
Les også: Slik designer datamaskiner nye molekyler gjennom «kunstig evolusjon»
Trangbodde "øyer"
Flage-Larsen og faggruppa hans studerer de forholdene som ladningsbærende partikler (elektroner) og varmebærende partikler (fononer) må jobbe under som følge av miniatyriseringen.
– Når komponentene avtar i størrelse, vil materialsjiktene i billedlig forstand bli små øyer. Der må elektroner og fononer forholde seg til vannkanten som utgjør yttergrensa. De føler at det blir trangt. Det er et bra utgangspunkt for å få noen av dem til å oppføre seg annerledes, fastslår han.
Sammen med kolleger ved SINTEF jobber han med å utvikle et vindu nettopp mot "vannkanten"; grenseflatenes verden. Forskergruppa bruker allerede dette redskapet til forskning viet neste generasjon solceller og diodelamper, i tett samarbeid med Universitetet i Oslo.
Les også: Framtidens elektronikk er selvoppløsende
Verktøy for produktutvikling
Grunnlaget har gruppa lagt ved å utnytte både tungregnekraft og kraftige eksperimentelle instrumenter: nye transmisjons-elektronmikroskop (TEM) og et nytt apparat for røntgen fotoelektronspektroskopi (XPS).
Selve vinduet utgjøres av matematiske modeller som den vi akkurat har fått et gløtt inn i. Ingvild Thue Jensen, medlem av forskergruppa, forklarer:
– Lenge hørte studier av enkeltatomer hjemme i grunnforskningen. Men jaget etter ny og bedre teknologi er i ferd med å endre dette. I dag har vi kommet så langt at matematisk modellering på atomært nivå, kombinert med fysiske forsøk, er et relevant redskap for utforming av neste generasjon elektronikk.
Les også: Grafén kan gi 100 ganger raskere internett
Tørrskodd over?
– Og det dere gjør, er altså å hjelpe elektronene fra øy til øy?
Flage-Larsen: – Nettopp. Egenskapene til grenseflata avgjør hvor enkelt det blir å passere vannet og okkupere ei ny øy. Noen steder er det ønskelig at partiklene kommer tørrskodd til naboøya. Andre steder er det ønskelig at de må hoppe eller svømme over. Sist, men ikke minst finnes det steder der det er viktig at de strander.
Thue-Jensen: – Med de verktøyene vi har tilgjengelig, er det nå fullt mulig å konstruere skjærgårdslandskap med egnet vannstand og topografi. På den måten kan vi bidra til at materialer med de ønskede egenskapene lar seg skreddersy.
Mye under ett tak
De to forklarer at Forskningsrådet har stilt opp med titalls millioner kroner de siste årene for å ruste opp det vitenskapelige utstyret og tungregneresursene som forskergruppa bruker.
– SINTEF har på sin side investert i kompetanse for å sikre vitenskapelig kontinuitet. Vi håper at norsk industri snart kan bli med oss på reisene innover. For produktutvikling på atomnivå vil trolig bli en viktig del av framtida i elektronikkbransjen, sier Espen Flage-Larsen.
Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef.
Les også:
Disse solcellene er laget av plast
