VESTBY: – Alt du ser herfra og bortover, det er nytt. Og det som skjer rett under oss er hovedårsaken til satsingen. Vi bruker ekstreme mengder elektrisitet til kjøling, når sola varmer som mest, sier administrerende direktør i Asko Øst, André Tangerud.
Vi står på taket av det som skal være Norges største fryseboks. Under føttene våre ligger store mengder fryste matvarer. Seifileter, erter og pizzabunner i høye hyller, fordelt over 19.000 kvadratmeter like ved E6 på Vestby.
Her er det nylig montert 2588 splitter nye solpaneler over fordelt over 13.000 kvadratmeter, med en installert effekt på totalt 673 kWp.
Solpanelene supplerer det som allerede er Norges største solcelleanlegg på taket av tørrvarelageret, rundt hundre meter unna.
Flere store solparker
Tilsammen er solcelle-anlegget nær tredoblet i størrelse, og består nå av totalt 4145 solpaneler fordelt over 19.000 kvadratmeter.
Solparken har en samlet installert effekt på 1,1 MW og en estimert årsproduksjon på 860.000 kilowattimer i året.
Selv om Vestby-anlegget nettopp er utvidet, ryker tittelen "Norges største" allerede til høsten. Onsdag kom nyheten om at Unil, et annet datterselskap i Norgesgruppen, vil bygge Norges største solcelle-anlegg over 8.000 kvadratmeter på taket på lageret i Våler.
Unils Våler-anlegg vil få en installert effekt på hele 1300 kWp. Det er nesten dobbelt så stort som Askos anlegg.
Våler-anlegget får imidlertid kort tid på tronen.
Allerede i 2017 blir Vestby-anlegget igjen Norges største solcelle-anlegg. Dagens anlegg er nemlig bare 1/3 av påtenkt størrelse. Men mer om det senere.
Truck-park på sol
Det er ikke tilfeldig at Asko satser hardt på solceller.
Matvaregrossisten bygger stadig nye varelagre, og vil blant annet utnytte de store, åpne takarealene på flere titalls tusen kvadratmeter.
– Det er når sola står på og varmer som verst, at vi trenger mest elektrisitet for å holde temperaturen nede i kjøle- og fryselagrene. Produksjonsmønsteret passer perfekt, sier Tangerud.
Inne i truckhallen hviner lagerarbeidere rundt på det som kan være Norges første truck-hall som kjøres på kortreist solenergi. Her har hver av de 185 lagertruckene hver sin ladestasjon.
.png){kind=logo}
– Solstrøm kanaliseres ned fra taket til laderne, via invertere som konverterer likestrømmen til vekselstrøm. Når strømmen når batteriladerne, konverteres den tilbake til likestrøm, som truckene går på, sier Olsen.
Truckparken har en batterikapasitet på rundt 111.000 amperetimer, og kan fungere som et energilager i perioder av døgnet.
Tredobles igjen neste år
Asko bruker all elektrisiteten selv. Ikke en kilowattime kjøres inn strømnettet.
I 2017 skal ytterligere 18-20.000 kvadratmeter lagertak kles med solceller på Vestby. Da får anlegget en i installert effekt på 4300 kWp. Det er mer en tre ganger så stort som den kommende Våler-parken.
Asko på Vestby har som mål at solstrømmen skal stå for 10-15 prosent av Asko Østs totale energiforbruk på rundt 11 gigawattimer i året, når alle solcelle-anleggene står ferdig neste år.
– Neste år legger vi paneler på samlast-terminalen og på taket til det nye automatiserte kjøleanlegget, som settes i drift neste år. Vi har et mål om å produsere totalt 3,4 gigawattimer når vi er ferdige, sier Lars Erik Olsen, teknisk sjef i Bygg Vestby.
Asko er allerede i gang med å utrede bruk av batterier som kan lagre store mengder solstrøm i framtiden når el- produksjonen overstiger behovet til lagerdriften.
Storskala batteri-system
– Det kan hende vi kommer til et punkt hvor vi trenger batterier til energilagring i industriell sammenheng. Vi sonderer nå hva som finnes i markedet, sier Olsen.
Olsen viser til Statkrafts tre store litiumionebatterier i Tyskland, som fungerer som reservekraft i det tyske strømnettet, som eksempel på hvor store dimensjoner et batteri må kunne takle.
I øyeblikket kikker Asko på batterisystemer fra blant annet tyske Bae, som har gjort batteri-installasjoner i en rekke næringsbygg i flere land.
Svenske Nilar, som blant annet har batterianlegg i passasjerbåt-trafikken i Stockholm, er også under lupen.
– Vi må være sikre på at batteriet takler såpass store effekter og dimensjoner det er snakk om her. Det blir ikke akkurat hyttestørrelse på batteriet, sier Olsen.
Tilbakebetalingstid
– Vi har montert panelene mot øst og vest, i stedet for å vinkle dem mot syd. Dermed fikk vi plass til mange flere paneler på taket og de skygger ikke for hverandre. Energiproduksjonen starter også tidligere på dagen og varer lengre utover ettermiddagen, forklarer solcelle-leverandør Thor Christian Tuv i Fusen, som også monterte det forrige Asko-anlegget.
Tuv anslår Asko vil tjene inn investeringen i løpet av 15-20 år. Da ha de tatt utgangspunkt i en strømpris på litt over dagens nivå.
Asko forventer å få selge el-sertifikater for hele installasjonen, selv om de planlegger å bruke solstrømmen til eget forbruk.
– Investeringen er svakt lønnsom. Vi vil ikke ut med tallene, men resultatet er under det vi vanligvis legger til grunn for investeringene våre. Men det er et bevisst valg vi har gjort i Norgesgruppen. Vi mener klimautfordringen er så viktig at vi må se litt større på det, sier Tangerud.
