Norges mest avanserte forskningsfartøy kaster denne helgen loss for Chile, og deretter Sørishavet.
- Vi er veldig spente og gleder oss. Slike tokter er ikke nytt, men å være om bord i et så avansert og flott skip - det har vi aldri vært før. Det er en opplevelse å være om bord i verdens beste isbrytende forskningsfartøy, sier Bjørn A. Krafft, toktleder og forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).
Han står på broen om bord HIs storslagne forskningsfartøy FF «Kronprins Haakon».
Skipet ble nylig døpt i Tromsø, og nå skal det på en seks måneders ekspedisjon til Sørishavet.
- Vi deltar i en stor internasjonal dugnad hvor Norge er med på å samle data om krillbestanden i Sørishavet. Dette skal settes i sammenheng med matbehovet og beitevandringene hos pingviner, hval og sel, forklarer Krafft.
Slik skal HI være med å forhåpentligvis bidra til mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i området.
- Et av verdens mest avanserte forskningsskip: Kom til Norge 1,5 år etter planen
Ligger i telt på tre øyer i Sørishavet
Mens forskningsskipet er på tokt vil det huse 16 besetningsmedlemmer, to instrumentteknikere og 25 forskere. «Kronprins Haakon» tar også med seg tre studenter på tokt - én fra Universitetet i Oslo, én fra Universitetet i Tromsø og én fra Chile.
- Deler av forskerteamet har allerede dratt nedover. De fikk gratis haik med Hurtigruten og ligger nå i telt på tre forskjellige øyer i Sørishavet. De er i gang med å fange sel og pingvin, og merke dem med satelittsendere. Mens vi kjører nedover får vi data på hvor selen og pingvinen drar for å hente maten sin, og dermed kan vi følge etter for å samle inn data på krillbestanden, sier Krafft.
For å fasilitere krillforskningen har skipet ikke mindre enn 12 laboratorier.
Dagen før avgang viser overstyrmann Leif Christian Mork en gjeng journalister rundt i skipet.
- Enorm interesse: Flere enn 2000 søkte jobb på forskingsfartøyet
Tønna
- Dere må bli med opp i tønna, sier Mork entusiastisk.
Det Mork kaller for tønna er det man kaller et «crows nest» øverst i skipet. Denne fungerer også som bro (bildet over).
- Her er det lettere å få øye på farer, slik som isfjell, og om nødvendig kan man ta over styringen av skipet herfra, forklarer han.
.png){kind=logo}
Så tas vi med ned på broen. Her er en rekke italienske arbeidere fra verftet Fincantieri i ferd med å legge siste hånd på verket før avreise.
Veien mot ekspedisjonsklart skip har vært lang og kronglete, siden Fincantieri stakk av med kontrakten i 2013.
Kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, er blant elementene som har medført at skipet kom forsinket ut fra verftet.
Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling - som ennå ikke er avgjort.
Opprinnelig skulle skipet vært ferdig i 2015, men det ble ikke ferdigstilt før sommeren 2016. Kontrakten hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner.
Designet er det Rolls-Royce som står for, mens ferdigstillelsen av skipet var det Vard Langsten som utførte.
- Helomvendig på verftene i år: Må tilbake til 2008 for å finne lignende ordremengde (TU Ekstra)
Nordnorsk Anatomi
Omvisning fortsetter gjennom en av de til sammen 38 kabinene om bord. «Kronprins Haakon» har 58 køyeplasser.
Deretter går ferden gjennom ett av de tolv laboratoriene på skipet. Her er det både våte, tørre og kalde laboratorier for eksperimenter og studier fra isotoper så vel som levende materie.
Det er ingen lege om bord i de seks månedene skipet er på forskningstokt. I stedet er det guiden for dagen, overstyrmann Leif Christian Mork, som står for det meste av behandlingen.
Man får håpe han har bedre kjennskap til anatomi enn hva den broderte plakaten på pasientrommet kan vitne om.
Diesel-elektrisk
Nede i maskinrommet sitter førstemaskinist Kai Jørgensen og passer på at alt går riktig for seg.
«Kronprins Haakon» har et diesel-elektrisk fremdriftssystem, med to ganger 4100 ekW/720 rpm dieselgeneratorer, to ganger 2750 ekW/720 rpm dieselgeneratorer og én ganger én megawatt LNG-drevet generatorsett.
Skipet har to ganger fem MW azimuth-propeller og to baugthrustere, én på 900 og én på 1400 KW.
Hastigheten kommer opp i 10 til 12 knop.
Oppe på helikopterdekket er det plass til to helikoptre av liten eller middels størrelse.
Dekket er spesifikt dimensjonert for kystvaktens NH-90 og Super Pumaen Svalbard SAR.
- Rolls-Royce: Forsket på mannskapets øyebevegelser for å gjøre denne skipsbroa mest mulig brukervennlig
I hovedhangaren finner vi undervannsroboten (ROV) Ægir 6000, som kan operere ned til 6000 meter dybde slik navnet tilsier.
Skipet har en permanent installert ROV-vinsj under hovedhangaren. Ægir kan også settes ut over styrbord side fra hovedhangaren.
Solarium og pommes noisettes
Tilbake inn under dekk, gjennom en korridor pyntet med en lang og billedrik tidslinje over norsk polarhistorie, kommer vi til messa.
Her dufter det av fiskekaker, pommes noisettes og karamellisert løk.
Videre blir vi vist treningsrom, med solarium og sauna vegg i vegg, for deretter å avrunde det hele med en tur innom oppholdsrommet - som er felles for alle, forsikrer Mork. Her gjør man ikke forskjell på forskere og øvrig mannskap.
Før omvisningen er slutt rekker vi også innom kontrollrommet, hvor man blant annet skal innhente og videresende værdata fra en værballong som sendes opp to ganger i døgnet (se bilder under).
Deretter avslutter Mork omvisingen for denne gang. Mannskapet må få ro til å gjøre siste finpuss før avgang tidlig lørdag morgen.
På vei ut klarte undertegnede å gå seg vill to ganger.
- Bruker vind, sol og bølger: Undervannsdroner skal erstatte forskningsskip
