INDUSTRI

Nå er svarene om CO2-fangst like rundt hjørnet

Industrien er ferdig med testene. Om kort tid kommer rapporten som skal gi svar på hva et fullverdig anlegg for fangst og lagring av CO2 vil koste Norge.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av tre industrianlegg i Norge hvor det i løpet av det siste året er gjort testing av CO2-fangst. Teknisk direktør Johnny Stuen i energigjenvinningsetaten mener resultatene er veldig lovende og sier testene har vist at det er mulig å fange 90 prosent av CO2-utslippene fra anlegget.
Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er ett av tre industrianlegg i Norge hvor det i løpet av det siste året er gjort testing av CO2-fangst. Teknisk direktør Johnny Stuen i energigjenvinningsetaten mener resultatene er veldig lovende og sier testene har vist at det er mulig å fange 90 prosent av CO2-utslippene fra anlegget. Bilde: Berit Roald/NTB scanpix
NTB
20. juni 2016 - 08:17

Tre industrianlegg i Norge har nå fullført mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen som fanges ved anleggene.

Bare siste finpuss gjenstår før svarene kan legges fram.

– Alle har levert sine rapporter. Det skjedde rundt månedsskiftet, forteller administrerende direktør Trude Sundset i Gassnova, som har ledet arbeidet med studiene.

– Det vi jobber med nå, er en hovedrapport hvor vi sammenstiller dette til en hel CO2-kjede, sier Sundset.

«Veldig lovende»

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har varslet at han vil legge fram svarene mandag 4. juli. Men etter det NTB forstår, er denne datoen usikker.

Sundset vil ikke røpe detaljene, men legger ikke skjul på at hun er fornøyd.

– Så langt ser det veldig lovende ut. Vi er veldig optimistiske med tanke på at det skal være noe man kan gå videre med, sier hun til NTB.

Når svarene først ligger på bordet, blir det opp til regjeringen og Stortinget å avgjøre om prosessen skal gå videre. Et avgjørende spørsmål er da hvor mye penger politikerne er villige til å legge på bordet for å få på plass et anlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, i Norge.

– Det er politikerne som må bestemme at vi skal gå videre, at vi skal bruke penger på det, og hvor mye penger vi skal bruke på det, sier Sundset.

Ulike tidshorisonter

Formålet med studiene som nå er ferdige, har vært å få på plass et kostnadsestimat der usikkerheten er redusert til 40 prosent i begge retninger. I tillegg skal det settes opp en tidsplan for prosjektene.

De tre industrianleggene som har vært med, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Tre veldig ulike anlegg, påpeker Sundset.

– De vil ikke nødvendigvis ha helt likt tidsforløp, sier Sundset.

– Noen av aktørene vil bli nødt til å bygge om og gripe inn i eksisterende anlegg. Det er vanskeligere og tar mer tid enn å bygge noe frittstående, sier hun.

Entusiasme i Oslo

Teknisk direktør Johnny Stuen i energigjenvinningsetaten i Oslo sier han er veldig fornøyd med resultatene fra Klemetsrud.

– Vi har lært mye underveis, men vi er veldig fornøyde med det vi har kommet fram til av kostnadsoverslag og teknologiløsninger. De er nesten bedre enn det vi trodde på forhånd, sier Stuen.

Ifølge ham har testene vist at det er mulig å fange 90 prosent av CO2-en ved anlegget til en «overkommelig pris», og at dette heller ikke vil gå for mye ut over driften.

Også bærekraftsdirektør Per Brevik ved Norcem er positiv.

– Vi har ikke støtt på noen tekniske utfordringer som gjør det umulig å komme videre. Vi har utfordringer, men det er ingen «showstoppere», sier Brevik.

Et spørsmål om pris

For samtlige aktører vil det likevel være prisen som avgjør. Skal CCS-anleggene bli en realitet, må det være mulig å drive dem uten at det ødelegger lønnsomheten ved industrianleggene.

Det betyr at staten må være villig til å påta seg en betydelig del av kostnadene.

Politikernes mål er å realisere minst ett CCS-anlegg innen 2020. Dette målet ble stadfestet av Stortinget senest i mai.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.