Sosiolog og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Jan Frode Haugseth, svarer.
På hvilken måte mener du ikt-bransjen har endret seg siden 90-tallet?
– På 90-tallet ble det i større grad regnet som positivt å være lidenskapelig og dedikert til arbeidet sitt, ved f.eks. å jobbe ekstra utenom arbeidstida. Det var kult å være nerd. Men denne arbeidskulturen ble kritisert både av de store ikt-aktørene og av moderne prosjektlitteratur. Det som har endret seg, er ideen om hva som er effektivt og verdifullt ikt-arbeid. Bransjen har gått fra stor frihet og fleksibilitet til kontroll- og resultatfokus. Smidighet er stikkordet. Man må hele tiden vise resultater, rapportere og evaluere det man har gjort. Før kunne man bruke mye mer tid og penger enn prosjektene hadde. Nå oppdager man det med én gang om man ligger bak skjema.
Les også: Hvor alvorlig må det være før Norge ringer Nato?
Du mener tankesettet i moderne ikt-organisasjoner er preget av «forenklingens logikk». Hva mener du med det?
– Det jeg finner er at forenkling har blitt et viktig prinsipp. Planer har stor verdi så lenge de er kortsiktige. Man deler opp arbeidet i mindre deler, rydder, fokuserer og oppfordrer til enkelthet. Det blir ansett som en verdi at medarbeiderne blir oppfordret til å skru av e-post, mobil og alt som forstyrrer. Det er en kontrast til den «moderne» arbeidslivstanken om fleksibilitet og verdien av å jobbe i store nettverk. Man fordeler for eksempel arbeidsoppgavene med post-it-lapper, heller enn å bruke kompliserte, digitale prosjektstyringsverktøy. Og få utviklere i mitt utvalg jobber mer enn åtte timer om dagen.
Les også: Altinn var stengt for lenge
Hvordan har ikt-arbeidernes selvbilde endret seg?
– Utviklere har ulike selvbilder før som nå, både for seg selv og hva de legger i arbeidet sitt. De som liker å tenke på seg selv som lidenskapelige nerder, føler seg ukomfortable i organisasjoner der forenklingens logikk er fremtredende. De lengter litt nostalgisk tilbake til hvordan det var før og føler at fagverdigheten er svekket. De som klarer å ha en smidig innstilling, som er villige til å begrense seg og trives med at de ikke må realisere seg på den gamle måten, trives derimot veldig godt.
Les også: Venter femtidobling av lagrede data
Du skriver at utviklingen på 90-tallet førte til kritikk mot ikt- og kunnskapsbransjen, fra forskningsmiljøer, arbeidstakere og ikt-organisasjoner. På hvilken måte?
– En av kritikkene var at arbeidet ikke nødvendigvis var effektivt og lønnsomt selv om man jobbet 16 timers dager i to uker, og så tok en uke fri for å hente seg inn igjen. En annen kritikk var at bransjeforholdene gjorde bedriftene ustabile, og jobbene ble, ifølge kritikerne, verken tryggere eller mer komfortable. Bransjen måtte skape en mer profesjonell holdning for at investorene skulle se at det var en verdi i dem. Etter hvert som folk passerte 20-årene og fikk barn, ville de ikke lenger jobbe i «en cowboykultur». For å beholde arbeidstakere og investorer måtte bransjen tilpasse seg.
Les også: Her er verdens kraftigste datamaskin
Hvilken rolle har fagorganisasjonene hatt i denne utviklingen?
– Utviklingen mot dagens ikt-arbeidsliv har hovedsakelig vært ledet av konsulentselskapene og næringsaktørene. Mens programutviklere i mindre grad fagorganiser seg, har de hatt god utdanning og kunnet sette visse krav, siden de vet at de kan få jobber andre steder. Konsulentselskapene selv har også anbefalt endringer i arbeidsforholdene i ikt-bransjen.
Les også:
