Folkemodellene går på strøm. De heter Audi Etron, Nissan Leaf, Renault Zoe, Huyndai Kona – og selvsagt Tesla Model 3. Ta med VW Golf som både selges som elbil og i gammeldags fossil utgave, og vi har lista over de fem mest solgte bilmodellene i februar, samt fjorårets storselger. De vanlige fossilmodellene er ikke i nærheten av samme salgsnvå.
Etter et svakt fjerde kvartal i fjor, da salgstallene for elbiler falt dramatisk, har 2020 startet som en ren drøm for elbiltilhengerne. At andelen er på 50 prosent i februar, i en måned der Tesla er en helt marginal leverandør av nye biler, er noe helt nytt.
Sju av ti nye biler kan lades
Riktignok har elbilandelen vært høyere i noen enkeltmåneder i fjor, men de hadde alle en ting til felles: Det var utleveringsmånedene for Tesla. I februar var leverandøren ikke en gang inne på Topp 20-lista over mest solgte modeller. Likevel er det elbilene som dominerer statistikken fullstendig.
Tar vi med hybrider som faktisk kan lades, var om lag sju av ti biler solgt i februar kapable til å kjøre på norsk vannkraft.
Vi aner nå virkelig konturen av en revolusjon i bilmarkedet i Norge, som vil få konsekvenser for en rekke industrier. Salget av bensin fortsetter å falle, og selv salget av autodiesel – som inkluderer salg til tungtransport og dermed i mindre grad påvirkes av endringene i bilparken – stuper nå. Fallet i salget de siste 12 månedene er det største som er registrert.
Ser vi på de lange linjene, selges det nå halvparten så mye bensin som i enkelte måneder i første halvår 2010. Dette er en ekstremt hurtig endring når vi tenker på at en bilpark gjerne trenger 15-20 år på å bli skiftet ut.
Bensinstasjonene merker selvsagt utviklingen direkte på omsetningen, men dette får også i stadig større grad betydning for verkstedbransjen. En kortsiktig glede for dem er at elbilene foreløpig er involvert i flere ulykker enn fossile biler, men det er antakelig bare i en overgangsfase.
Tesla fortsatt sentral – men ikke avgjørende for elbilandelen
Når vi får marstallene for bilsalget, blir det spennende å se om Tesla kan løfte elbilandelen ytterligere. Antakelig ikke: Det ene er at Tesla ifølge bloggen Tesmanian er utsolgt i de fleste europeiske land akkurat nå. Det andre er at det nå er så mange storselgere blant elbilene, at vi kanskje ikke lenger «trenger» Tesla for å være et elbilland.
Uansett blir det bare tull å hevde at interessen for Tesla kollapser
I tillegg kommer snart Tesla Model Y, og det er ikke urimelig å tro at en del som vurderer en Tesla vil vente til den er klar. Uansett blir det bare tull å hevde at interessen for Tesla kollapser. Fortsatt vil Tesla være en helt sentral leverandør av elbil til norske bilister i 2020. Men de er ikke lenger nærmest alene på feltet. Det er faktisk helt avgjørende for elbilsuksessen at modeller som Etron, Zoe, Leaf og Kona slår til. Først når vi har mange gode modeller å velge mellom, er elbilmarkedet virkelig levedyktig.
Uansett er det i 2020 tydelig en avsporing å vurdere elbiltilstanden ut fra hvordan Tesla selger. Det er også interessant at de to fossile modellene som går best, Mitsubishi Outlander og Toyota Rav 4 begge er «eldgamle» modeller som ble lansert for rundt 20 år siden. De er riktignok fornyet siden den gang, men det kan også tolkes litt som en helt fraværende innovasjon hva gjelder fossilt drevne biler. Hvilket ikke er rart; teknologien er på full fart ut i flere land.
I mange land er hybridteknologien sett på som en viktig avløser av bensinbilen, blant annet fordi energimilksen er annerledes enn i vannkraftlandet Norge. Hydrogen er også en relevant energikilde – om enn i liten grad i Norge, nettopp på grunn av den fornybare kraften vi allerede har.
Avgifter vil komme – og må være smarte
Selvsagt er det altfor tidlig å konkludere med at den lille krisen vi så i fjerde kvartal i fjor, er over. Men statistikken er svært oppløftene. Og med en stadig høyere andel elbiler, vil debatten om avgifter vende tilbake.
Vi trenger et langsiktig, forutsigbart avgiftsregime som er lett for forbrukeren å forstå. Det er ikke nødvendigvis slik at avgiftene staten tar inn på fossilt drevne biler, skal hentes inn på elbiler hvis nysalget bare består av strømdrevne kjøretøy. Det er fullt mulig å se for seg at elbilene forblir nærmest avgiftsfrie i innkjøp – i alle fall opp til en viss vektklasse eller over en viss dokumentert effektivitet.
Foreløpig virker det som om avgiftene på elbilbruk blir innført etter innfallsmetoden
Derimot er det urealistisk å tro at avgiftene fra bruk av vei ikke blir flyttet fra fossilt drevne til strømdrevne biler. Her trenger vi også et smart system som gjør at det er forståelig når elbilene blir underlagt nye avgifter. Foreløpig virker det som om avgiftene på elbilbruk blir innført etter innfallsmetoden. Fra 1. juni øker avgiftene i bompasseringene rundt hovedstaden (de skulle egentlig blitt innført 1. mars, men ble utsatt i skusle tre måneder). De er fortsatt veldig lave målt mot hva en fossilt drevet bil betaler.
På et eller annet tidspunkt vil denne forskjellen i avgifter forsvinne. Andelen elbiler i bilbestanden kan være en god målestokk for å bestemme hvordan avgiftene skal trappes opp. Kanskje bør forskjellene være borte når elbilandelen er på 50, 60 eller 70 prosent. Når skal de trappes opp fra dagens nivå? Når andelen er 20 eller 25 prosent? Den beslutningen er enkel å fatte, og vil gjøre det langt mer forutsigbart for elbileierne hvordan kostnadsnivået vil være i årene framover.
Artikkelen er oppdatert etter publisering. Bompengene for elbiler øker 1. juni, ikke 1. mars.
