Det er snart fem år siden Stavanger-selskapet Easee ble grunnlagt – og rundt tre og et halvt år siden de begynte å levere sine ladebokser til sine kunder. Eller laderoboter, som Easee kaller dem.
Det har blitt en udiskutabel suksess. På den korte tiden de rukket å levere over en halv million ladebokser. 21. november var 512.000 enheter koblet til Easees skytjeneste. Da er ikke alle Easee-laderne som ikke er koblet til, tatt med. Med disse nærmer den norske bedriften seg 600.000 installasjoner.
Det er kanskje ikke så vanskelig å se for seg at det er lett å selge ladestasjoner i Norge. Det er tross alt ingen andre som har like stor andel elbiler i personbilparken som oss.
Ikke overraskende er en stor andel av Easees ladestasjoner også skrudd opp på vegger i Norge. Realiteten er likevel at over 60 prosent av Easees ladebokser er eksportert.
Mens det er omtrent 200.000 Easee-bokser i bruk i Norge, er henholdsvis 90.000, 70.000 og 30.000 Easee-bokser i bruk i Sverige, Tyskland og Storbritannia. I tillegg kommer alle andre markeder, inkludert det minste: Færøyene har to Easee-ladere koblet til skyen.
God butikk
Selskapet ble startet av Jonas Helmikstøl, Kjetil Næsje og Steffen Mølgaard. Siden oppstarten i 2018 har i alle fall Helmikstøl og Næsje funnet seg til rette på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. De har vokst fra å være tre grundere i 2018 til over 500 ansatte i åtte land i Europa.
Butikken går godt. Årsresultatet var 12 millioner kroner i 2019 og 500 millioner kroner i 2021, før skatt.
Det har skjedd mye i elbilmarkedet siden starten i 2018, ut over at det har blitt flere biler.
I Norge har folks oppfatning av hva som er trygt elbilhold, vært i endring. Mens elbilister tidligere gjerne ladet med en nødlader, har flere blitt oppmerksomme på at dette ikke er egnet som en permanent løsning. Easee har sånn sett fått drahjelp av forskriftsendringer som har gjort det ulovlig å ha en stikkontakt som fast ladeuttak.
Men det forklarer ikke alt. Det har tross alt vært mange ladealternativer på markedet i mange år.
Mener kulturen har vært avgjørende
Andreas Jotorp, som tituleres som «leder for partnersuksess» i selskapet, mener kulturen i Easee er avgjørende.
I det legger han at alle ansatte deler samme visjon og jobber mot samme mål. Et flatt hierarki hvor avgjørelser tas i grupper, gir en handlekraftig organisasjon hvor alle blir sett og hørt, mener han.
– Det er ingen selvfølge å vokse så raskt som vi har gjort. En halv million laderoboter er en god pekepinn på at vi har gjort noe riktig, sier Jotorp.
At Easee valgte å trykke på gassen mens mange andre satte på bremsene under pandemien, trekkes også frem. I midten av 2020 var de rundt 40 ansatte, og de har dermed mer enn tidoblet seg til i dag.
– Vi fant løsninger for selskapet og produksjonen. Mens mange satt på hjemmekontor lot det seg gjøre smittevernmessig for installatør å trekke kabler ute, sier selskapets nordiske PR-sjef Kenneth Bjerga.
Han forklarer at laderoboten er utformet for å være enkel å installere og å overlevere. Det tar ifølge Easee i snitt kortere tid å montere deres løsning enn andre ladestasjoner.
.png){kind=logo}
– Når installatøren liker å jobbe med produktet, gir det mersalg ved at de anbefaler det til kundene, sier Jotorp, og legger til at de har fått drahjelp av et bredt spekter av installatører i hele Europa.
Laderprisene synker
Easees ladestasjon var også forholdsvis billig sammenlignet med stasjoner med lignende funksjonalitet og ladeeffekt. Siden har flere alternativer kommet på markedet, og prisene for ladestasjoner har generelt gått nedover. Konkurrenten Zaptec, også fra Stavanger, tilbyr for eksempel en ladestasjon som er funksjonsmessig lignende til noe lavere veiledende pris.
Easee påpeker imidlertid at konkurrenten ikke har dynamisk fasebalansering, lokal lastbalansering mellom ladere på samme kurs, og har bakplateteknologi som tillater montering av lader uten bruk av elektriker.
Enkelte er betydelig billigere. Den Stavanger-baserte oppstarten Amina tilbyr en slik løsning, men forskjellen er at man ikke får smartladefunksjonalitet integrert i stasjonen.
Easees tanke er at ladestasjonen skal være en integrert del av strømnettet. Siden stasjonen støtter lastbalansering, er tanken at en stor mengde stasjoner sammen kan bidra til å redusere belastningen på strømnettet ved å redusere ladeeffekten når belastningen i nettet er stor. Det kan redusere behovet for forsterkning av lokale distribusjonsnett.
– At 500.000 ladere er en start, er ikke ironi. Tenk fem år frem og hvilke volumer vi kan synkronisere. Det kan ha en stor samfunnspåvirkning, sier Jotorp.
Ser utover
Veien videre går til utlandet. 80 prosent av alle ladestasjonene de selger, omsettes i Europa, særlig Sverige, Tyskland og Storbritannia.
Easee holder nå på å etablere seg i Frankrike. I tillegg ser de på å gå inn i andre land gjennom en partnermodell, for å få en tilstedeværelse på steder hvor elbiler foreløpig ikke er i like sterk vekst som ellers i Europa. På sikt ser de for seg å se ut over Europas grenser.
– Det er ikke tvil om at Norge etter hvert blir det minste markedet for oss. Men det har noe for seg å tilby et produkt som er produsert i Norden, sier Bjerga.
Laderne er produsert i Horten og på Hadeland – og i Sverige. Produksjonen kunne antakelig vært gjort billigere i Kina, men det har de ikke planer om.
