Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om satellittene som måler endringer i grunnen i Bjørvika.
Nå er målingene enda bedre, etter at de nye satellitten Sentinel-1A og Senitel-1B ble tatt i bruk.
Satellittene, som er fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, tar opp bilder hver sjette dag, kontra hver 24. som har vært tilfellet med Radarsat-2-satellitten som har vært brukt til nå.
Fra skred til bygg
Målingene foretas ved at bildene, som tas hver sjette dag, legges lag på lag over hverandre sånn at forskerne kan se bevegelser helt ned på millimeternivå.
Metoden er brukt av Norges geologiske undersøkelse (NGU), med bruk of programvare som er utviklet av forskere ved Norut og PPo.labs i Nederland.
Frem til nå har det vært vanligst å bruke denne type data til å overvåke ustabile fjellpartier for å følge med på skredfare. Men de siste årene har man i større grad også begynt å benytte seg av dataene for å kartlegge setningshastigheten ved bygninger, tunneler og vannkraftanlegg.
NGU har blant annet brukt satellittbilder til å følge med på bevegelsene i grunnen i Bjørvika i Oslo og i Trondheim, mens Norut og PPO.labs har fulgt med på Millennium Towers i San Francisco.
Fra kartlegging til overvåkning
Deler av den eldre bebyggelsen i Bjørvika er nemlig utsatt for betydelig bevegelse og beveger seg oppimot 1,5 centimeter i året.
– Det er denne type ting vi nå får enda bedre oversikt over med de nye dataene, forteller John Dehls, ved NGU.
Helt fra tidlig 90-tallet har NGU benyttet seg av data fra satellitter for å få oversikt over grunnen. I første omgang kom dataen fra ERS-1 og ERS-2-satellitter, som samlet inn data hver 35. dag. Fra og med 2008 har de benyttet seg av data fra satellitten Radarsat-2, som samler data hver 24. dag.
Dehls forteller at Sentinel-1A og 1B-satellittene hver samler inn et bilde hver 12 dager, noe som betyr at de kan få data hver sjette dag.
– Dette gir muligheten til å overvåke områder, fremfor å kartlegge dem, som har vært tilfellet tidligere, sier han.
- Les også: Norges dyreste gangbru synker
Offentlig tilgjengelig
I løpet av noen år håper Dehls og kollegene hans på å ha utviklet en automatisk nesten-sanntidsoppdattering utfra satellittbildene.
– Målet er å lage en tjeneste som er åpen for alle der hvem som helst kan gå inn og følge bevegelsene i grunnen, sier han.
I motsetning til tidligere, da forskerne kun så på utvalgte byer og fjellområder i landet, viser Sentinel-1 hele landet.
– Dette er første gangen vi kan snakke om landsdekkende overvåkning. Med tidligere satellitter, hadde vi begrenset tilgang til data, og måtte prioritere områder med høy risiko, forteller Tom Rune Lauknes i Norut.
Kombinerer data
I motsetning til data fra andre satellitter, er dataene fra Sentinel-1 tilgjengelige for alle.
– Den eneste ulempen med disse satellittbildene sammenliknet med kommersielle satellitter, er den romlige oppløsningen. Dette begrenser hvor mange objekter som kan detekteres, sier Lauknes.
Han mener derimot at kombinasjonen av Sentinel-1 og andre satellitter gir det beste resultatet.
– Når NGU ønsker å kartlegge ustabile områder landet rundt holder det mest sannsynlig med den nye satellitten, men om man oppdager noen spesielt kritiske punkter vil det være en fordel å kunne bestille data med høyere oppløsning fra kommersielle satellitter, forklarer han.
