INDUSTRI

Nå kan høreapparatet oversette det du hører

Moderne høreapparat kan oversette fra fremmede språk.

Disse øreproppene kan assistere folk som er på reise, med tolketjenester
Disse øreproppene kan assistere folk som er på reise, med tolketjenester Foto: Odd R. Valmot
3. feb. 2019 - 15:28

Moderne høreapparater har utviklet seg fra analoge forsterkere til dagens knøttsmå, digitale utgaver, som kan mye mer enn bare å forsterke lyd. I dag justeres de så de passer best mulig til akkurat det hørseltapet en person lider av, og de filtrerer ut så mye uønsket støy som mulig.

Nye muligheter: Kim Fredrik Haug er utdannet audiograf og jobber i Starkey. Nå må han forholde seg til nye muligheter vi ikke har sett i tradisjonelle høreapparater før. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
Nye muligheter: Kim Fredrik Haug er utdannet audiograf og jobber i Starkey. Nå må han forholde seg til nye muligheter vi ikke har sett i tradisjonelle høreapparater før. Foto:  Odd R. Valmot

Men når høreapparatet er digitalt åpner det seg også muligheter for å legge inn funksjoner som ikke har noe å gjøre med å avhjelpe hørselstsap.

Høreapparat-produsenten Starkey har nå lansert modeller som kan oversette mellom språk. Det er lettere å legge til en slik funksjon i dag enn tidligere, for det handler i utgangspunktet om å integrere Google Translate i høreapparatet.

Vi fikk en demonstrasjon av funksjonen, og det føles litt science fiction når vi får simultanoversetting inn i et høreapparat. Vi lot en kollega snakke litt om stempelmotorer på tysk, og norsken som kom i høreapparatene rundt et sekund senere, var upåklagelig. Systemet oversatte til og med ottomotor med bensinmotor og det var imponerende. Det går an å si ottomotor på norsk også, men bensinmotor er mer forståelig.

Stadig flere brukere

Kim Fredrik Haug er utdannet audiograf og jobber i Starkey. Han tror det er et beklagelig faktum at en stadig større del av befolkningen vil trenge høreapparater.

En app brukes for å stille inn høreapparatet. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
En app brukes for å stille inn høreapparatet. Foto:  Odd R. Valmot

– Det typiske er at hørselstap er merkbart for svært mange når de er 70 år, og så og si alle rundt 80 er rammet. Problemet er at de såkalte hårcellene i sneglehuset i øret blir slitne, og da reduseres evnen til å høre diskant. Diskanten slites ofte først fordi det området i sneglehuset som mottar høyfrekvent lyd er der all lyd kommer inn. Det området som lytter etter bass får sjeldnere lydinntrykk, og det slites mindre. I tillegg vil ototoksiske medisiner, som vi finner i f. eks. noen typer antibiotika, ramme det høyfrekvente området i sneglehuset først, mens området for bass er mer skjermet. Fraværet av diskant gjør at det blir stadig vanskeligere å skille på konsonantene, sier han.

Det finnes høreapparater i mange klasser. De kraftigste er beregnet på svært store hørselstap, og kan levere opptil 145 dB lydtrykk. Det er så høyt at lyden høres godt av andre selv om den genereres inne i selve øregangen.

Fjernprogrammere

Ny teknologi har gjort det mulig å fjernprogrammere høretelefoner ved at audiologen sender en oppdatering via brukerens mobil som så kan lastes opp til apparatet av brukeren.

Mellomstasjon: Mens iOS er klar for å snakke direkte med høreapparater må Android gå via en mellomstasjon i form av en liten lommeruter. <i>Foto:  Odd R. Valmot</i>
Mellomstasjon: Mens iOS er klar for å snakke direkte med høreapparater må Android gå via en mellomstasjon i form av en liten lommeruter. Foto:  Odd R. Valmot

– En annen nyhet er at vi har bygget inn falldeteksjon i høreapparatene. Et gyroskop og akselerometer kan fortelle om brukeren har falt, og varsle via appen. Høreapparatene kan også fungere som skrittellere. De kan måle pulsen, men da må tilpasningen til øret være støpt, sier han.

Haug mener høreapparatindustrien beveger seg i retning av forbrukerelektronikk, men det går begge veier. Høreapparater har mye teknologi å tilby tilbake.

– Spesielt Apple er kommet langt. Her når man høreapparatinnstilligene via et trippelklikk. Android-telefonene henger litt igjen ennå. De kan ikke kommunisere direkte med høreapparatene, men må gå via en liten batteridrevet lommeruter. Da kan de strømme lyd. Til gjengjeld kan ruteren også kobles til andre lydkilder man vil bruke, f. eks. via en 3,5 mm analogplugg, sier Haug.

Ikke som andre markeder

Det er mulig å kjøpe høreapparater, men i Norge får alle som trenger det, høreapparat hos NAV. Det er ikke noe man bare får utlevert for de må justeres etter hvert øres hørekurve.

– Alle har individuelle hørselstap og for å få best mulig effekt må høreapparatet stilles inn sammen med en audiolog. Før kunne man stort sett skru opp forsterkningen, men på dagens digitale apparater er justeringen mye mer avansert. Forsterkningen tilpasses hørselstapet og det justeres filtre slik at man reduserer støy, sier Haug

Oversetting rett inn på øret er ingen ny idé. Denne reklamevideoen for Netcom fra 2003, viste i praksis det som nå er en realitet, men som var den rene science fiction for 16 år siden.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.