Cern, den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, innehar verdens største partikkelakselerator, kalt Large Hadron Collider (LHC).
I denne 27 kilometer lange tunnelen studeres reaksjonene når partikler kollider i enorm hastighet, og det er dataene fra disse forsøkene som nå skal gjøres tilgjengelige for offentligheten gjennom Cerns såkalte Open Data Portal.
– Lanseringen av Cern Open Data Portal er et viktig steg for organisasjonen vår. Data fra LHC-programmet er blant de mest verdifulle ressursene fra LHC-eksperimentene som vi i dag vil dele åpent med verden. Vi håper disse åpne dataene vil støtte og inspirere det globale forskningsmiljøet, inkludert studenter og borgerforskere, sier Cerns generaldirektør Rolf Heuer i en pressemelding.
Tre års forsinkelse
Alle LHC-publikasjoner har tidligere vært publisert åpent og fritt tilgjengelig for gjenbruk, mens det nå altså er selve kollisjonsdataene som blir lagt ut.
Det første datasettet som er lagt ut er fra den første LHC-kjøringen i 2010, og Cern har også lagt ut åpen kildekode-programvare for å lese og analysere dataene.
Fremtidige data vil bli lagt ut tre år etter innsamling, etter at de har blitt analysert av Cern.
Dataene kan være aktuelle for flere norske grupper, mener professor Alexander Read, leder for seksjon for høyenergifysikk ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.
Han var også involvert i oppdagelsen av Higgs-bosonet ved Cern for to år siden, gjennom Atlas-eksperimentet.
– Partikkelfysikere som ikke er medlemmer i disse eksperimentene kan nå få tak i dataene og analysere dem. Jeg har for eksempel noen kolleger som er mer teoretisk rettet, og de har ofte andre idéer om hvordan våre data kan analyseres og tolkes. De kan nå få tak i dataene uten å bli medlem av selve eksperimentene, sier Read til Teknisk Ukeblad.
Les også: Dette blir fysikkens nye megamaskin
Studentoppgaver
Han mener også forskere innenfor beslektede fag som astropartikkelfysikk og kosmologi kan ha nytte av dataene.
– De hender at de har noen felles interesser i enkelte fysikkprosesser og kan ha behov for målinger som ikke publiseres av Cern, men som dataene kan brukes til. Den siste gruppen jeg kan tenke meg kan ha nytte av dataene er studenter, både på videregående skole og universiteter. De kan definere prosjektoppgaver som er enklere å gjennomføre med disse dataene enn med rådata som de må analysere selv, sier Read.
Les også: Nå vil Cern åpne døren til det mørke universet
Nye partikler
Cern-forskerne påviste for øvrig før helgen to nye partikler som følge av eksperimenter i LHC-akseleratoren.
Partiklene er kalt Xi_b' og Xi_b*, og ble observert etter å ha fått protoner til å kollidere i 99,9999 prosent av lysets hastighet.
De nye partiklene er seks ganger så tunge som protoner, og medlem av baryon-familien (som igjen består av tre kvarker hver).
Read mener funnet blant annet kan gi større forståelse for de første øyeblikkene i universets utvikling.
– I dag har vi en modell for kvarkers vekselvirkning, og en kvarkmodell for hadroner som nøytroner og protoner. Disse to tingene forteller oss sammen hvilke typer sammensatte partikler vi burde kunne finne i naturen. Partiklene som nå ble påvist har aldri blitt observert tidligere, men funnet var likevel ikke uventet. Det hadde i og for seg vært mer spennende om de ikke fantes, sier UiO-fysikeren.
Mikroskala
Han mener likevel det var en stor prestasjon av forskerne som utførte eksperimentet å finne de nye partiklene.
– Dette kan hjelpe oss å bedre forstå vekselvirkningen for kvarker, en av de tre fundamentale kreftene på mikroskala.
Les også:
