Storskjermer langs motorveien som går rundt Moskva viste i fjor høst en Jaguar-reklame hver gang en BMW X5 kjørte forbi.
Dette er resultatet av den nyeste utviklingen innen digital markedsføring: Innhenting og behandling av trafikkdata, og overføring av et budskap til den fysiske målgruppen; altså sjåføren.
Det beskriver blant andre MIT Technology Review, som også viser en video av reklameskiltet i drift.
Systemet fungerer ved hjelp av høyhastighetskameraer som identifiserer modeller og årganger på alle biler som kjører forbi cirka 180 meter før reklameskiltet.
Det foregår ved hjelp av et machine learning-system som identifiserer de bilmodellene som skal møtes med en reklame, og deretter prioriterer en datamaskin mellom bilene på veien og reklamene i systemet, slik at den kan velge den optimale reklamen å vise på skjermen.
- Ekspertene klør seg i hodet: Uforklarlig risting gjør at toget ikke kan gå i mer enn 130 km/t
Bilen blir en cookie
Utover dette vil reklamen kunne følge føreren av en spesifikk bil og presentere sjåføren for en sammenhengende historie i reklamene – eller gjenta den samme reklamen – akkurat slik som det fungerer med cookies på nettet i dag.
Spørsmålet blir hvordan kamerasystemene og den kunstige intelligensen skal betales. Ifølge opplysninger som MIT Technology Review har fått fra selskapet bak reklameskjermene, Synaps Labs, kan de mer målrettede annonsene redusere den tiden som hver reklame sendes på skjermene, og dermed generere inntekter fra flere annonsører på kortere tid.
Tall fra selskapet konkluderer med at en reklame som vises 8500 ganger og er styrt av data fra det nye systemet når like mange bilister i målgruppen som om den var vist 55.000 ganger uten å være målrettet.
Systemet skal i år installeres på opptil 50 russiske reklameskjermer, og Synaps regner med å spre konseptet til USA i år.
Datasikkerhet i den fysiske verdenen
Akkurat som med sporing av mobiltelefoner og lagring av cookies, åpner systemet fra Synaps for betenkeligheter med hensyn til datasikkerheten, og spesielt fordi Synaps bruker kjennemerkene som identifikasjon for å la reklame følge en bil.
Men selskapet understreker overfor MIT Technology at dataene er kryptert, og at de behandles etter reglene om persontilknyttede data.
Data fra systemet skal også i framtiden brukes til å analysere trafikk og demografi, men selskapet vil ikke selge data om den enkelte trafikanten, sies det.
Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.
Neppe aktuelt i Norge
Av Terje Øygard
.png){kind=logo}
I Norge har vi strenge regler for plassering av reklameskilt, og spesielt langs motorveier.
Veglovens § 33 setter klare grenser for reklame ved veier, og vil i praksis kunne hindre all slik aktivitet i områder der fartsgrensen er over 50 km/t.
Det lyktes ikke tu.no å komme i kontakt med Vegdirektoratet om dette i dag.
- Fransk produsent legger fram data: Bilene kjører ofte 30 prosent kortere enn de offisielle tallene oppgir
