Det høres kanskje ikke så biopotent ut, men skal vi ha noen mulighet til å skarpskyte på kreftceller i stedet for å teppebombe dem trengs det svært avansert informasjonsteknologi.
Det er dette IBMs Watson-teknologi skal sørge for. Nå kommer den nye kognitive datateknologien til Norge og den skal etableres hos OCC - Oslo Cancer Cluster, for å hjelpe forskere og leger med å realisere persontilpasset behandling kreftbehandling.
Norge unikt
– Det er to ting som utmerker Norge på kreftsiden. For det første har vi et svært godt fagmiljø på kreftforskning, spesielt innen immunterapi. Et titalls selskaper er etablert her for å ta frem helt nye medisiner, og flere nyetableringer er på vei.
– Flere av disse selskapene, sammen med andre aktører innen forskning og terapi mot kreft, er lokalisert i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, på campus Radiumhospitalet, noe som skaper et unikt miljø. Det andre fortrinnet er at vi i Norge, og i de andre nordiske landene, har registrert alle krefttilfeller siden 50-tallet. Slike sentrale registre finnes ikke andre steder i verden, og det gjør at vi stiller i en helt annen klasse fordi vi har tilgang til så mye data over så lang tid, sier adm. direktør Ketil Widerberg.
- Les også: 5 patologer kan gi 5 ulike svar når de ser en svulst. Det skal norsk forskning gjøre noe med
Kreft er personlig
Det er mange hovedtyper kreft, men dessverre er den genetiske variasjonen til svulstene enorm. Det er det som gjør sykdommen så vanskelig å få has på.
Selv om vi har et stort arsenal av medisiner og terapi er det svært vanskelig å finne både riktig diagnose og den beste måten å behandle sykdommen.
Det er dette IBM vil gjøre noe med ved å benytte den nye kognitive, det vil si tenkende, teknologien de har utviklet.
– Da vi hadde bygget Watson ønsket vi å bruke systemet til noe som var viktig for menneskeheten, og det ble til en massiv satsing på kreftbekjempelse. Nå brukes Watson på flere sykehus i USA og andre steder i verden med gode resultater. Derfor er vi nå veldig begeistret over å kunne annonsere at vi går inn i Norge med denne teknologien. Vi melder oss rett og slett inn i OCC og blir en del av miljøet her like ved Rikshospitalet, sier IBMs innovasjonsdirektør IBM Norge, Thomas F. Anglero.
Utsikt mot kreft og Oslofjorden
De IBM-ansatte som skal drive med Watson og kreft her i landet vil få tilhold i lokalene til OCC i femte etasje med utsikt over Ringveien og et gløtt av Oslofjorden.
Herfra er det kort vei til alle de andre bedriftene og prosjektene som jobber for å fri oss fra den fryktede sykdommen.
– Vi venter oss mye av satsingen til IBM spesielt på to områder. Det at selskaper og offentlige aktører innen presisjonsmedisin vil kunne få veldig stort utbytte av samarbeidet er ikke overraskende, men også de som utvikler de nye immunvaksinene her ved OCC vil få nytte av samarbeidet.
Tilgangen til norske kvalitetsregistre langt tilbake i tid, norske forskningsprogrammer innen genetikk og den nye satsingen på nasjonal infrastruktur for biobanker, setter oss i en særposisjon her i landet og skaper et spesielt godt grunnlag for å utnytte IBMs kognitive teknologi. Målet er å utvikle kunnskap og medisiner som skal gi norske pasienter et bedre liv, sier Widerberg i Oslo Cancer Cluster.
Lesehest
Det spesielle med Watson er at systemet kan lese og lære. Omtrent som et menneske, men på en annen måte.
I motsetning til leger og andre fagfolk kan Watson lese veldig mye mer, svært mye raskere og uten å glemme en bokstav.
Når Watson leser seg opp på et fag som kreft, kan systemet lastes opp med all relevant faglitteratur og all informasjon et sykehus besitter over veldig mange år. For Norge gjelder dette også all den informasjon vi har tatt vare på siden 1951, og selvfølgelig pasientens egne prøver og andre data, inklusive genetiske data som er så viktig for kreft.
Denne mengden av informasjon danner grunnlag for diagnosen og behandlingen Watson foreslår i samarbeid med kreftlegen.
– Det er ikke mulig for noe menneske å lagre og prosessere så mye informasjon om et fag som Watson. Jo mer relevante data vi mater inn, jo bedre svar får vi. Det Watson er god på er å finne sammenhengene som er umulig for et menneske å få øye på, sier Anglero.
Big Med
BigMed skal fokusere på presisjonsmedisin og skape teknologi for å gi persontilpasset behandling til hver pasient.
Det er pasienter med tykktarmkreft med spredning og med lungekreft som skal få glede av Watsons evner, i tillegg til pasienter med medfødte sykdommer som kan gi tidlig hjertedød og arvelige genetiske tilstander.
I tillegg til medisinsk litteratur og pasientjournaler spiller pasientens egne genetiske data i form av deres eget genom, det vil si all informasjon som ligger i individets DNA, en sentral rolle i BigMed.
Trenger informatikere
– Det er vi genetikere som kommer med de største datamengdene. En persons genom er på rundt en terabyte, og selv om slike data lar seg strukturere er det en enorm oppgave å gjøre det, og å finne de mønstrene vi er på utkikk etter. Spesielt når vi skal sammenlikne slike data med andre genomer. Dette er et godt eksempel på at moderne medisin ikke nødvendigvis trenger flere medisinere, sier professor ved UiO og overlege ved OUS, Dag Undlien.
– I genetikken er det informatikere som i økende grad vil dominere faget, og de kaller seg gjerne bioinformatikere. Vi har i løpet av få år gått fra å ha ingen til å ha over 10 stykker i vår avdeling. Med Bigmed-finansieringen vil vi få ytterligere flere. Vi har rekruttert fra NTNU og UiO, og bedrifter som Opera og andre,
Prisene stuper
Undlien peker på at prisen på sekvensering, det vil si å analysere et menneskes DNA slik at det fremstår som en serie basepar, faller svært raskt.
Fra å ha kostet et utall millioner dollar er prisen nå nede i 1000 dollar, og den faller videre.
– Denne utviklingen fullstendig parkerer det vi har sett på elektronikksiden med Moores lov. Jeg tror alle vil kunne få analysert genomet sitt de neste ti årene. Utfordringen blir å håndtere de store datamengdene og finne riktig medisin. Selv om vi kan avdekke den genetiske årsaken og få tips om hvordan bruke informasjonen ved å bruke Watson, er det ikke sikkert vi har medisin. Det tok 20 år fra vi avdekket hvilke genfeil som forårsaket cystisk fibrose på 90-tallet til vi har de første genspesifikke medisinene i dag.
– Vi tror den kognitive teknologien også vil hjelpe til med å finne nye medisiner, ikke bare hjelpe oss til å identifisere gener som kan gi opphav til sykdom, sier Anglero.
Raske resultatet
Selv om BigMed er helt i oppstartsfasen har Undlien tro på at dette kommer til å gå fort.
Han tror ikke det vil ta veldig lang til får man ser konkrete resultater som kan hjelpe pasienter.
– Vi er også veldig oppmerksomme på at vi beveger oss inn i et område med store utfordringer innen personsikkerhet. Et genom er som et fingeravtrykk og kan identifisere en person hundre prosent. Derfor bygger vi et stort sikkerhetsregime rundt slike data i samarbeid med Universitetet i Oslo, noe som gjør det umulig for andre enn oss i prosjektet å hente ut data.
I psykiatrien
Avdelingssjef ved Simula Research Labs, Andreas Petlund, sier de ønsker å se hvordan de kan bruke den kognitive teknologien til IBM innen psykologien.
– Det er spesielt det Watson er god innen maskinlæring som kan gjøre det mulig å tilpasse terapi til folk med psykiske lidelser. Gjennom Intromat-prosjektet, ledet av 1. amanuensis Tine Nordgreen ved Haukeland Universitetssykehus, ønsker vi å bygge en generalisert plattform som tilpasses den enkelte pasient, blant annet assistert av kognitiv teknologi.
– Hun har allerede vist at enkel dataassistert selvhjelp kan være veldig effektiv terapi. Ved å ta i bruk ny teknologi som smarttelefoner og virtual reality, drevet av lærende datamodeller, mener vi at dagens metoder kan forbedres, slik at vi kan fange opp folk mye tidligere enn i dag og gi dem en mer effektiv behandling, sier Petlund.
