Årets Zero-konferanse hadde «det grønne skiftet» som motto.
Når FNs neste store klimakonferanse åpner i Warszawa kommende mandag, vil man trolig også merke seg en mer optimistisk tone i forhandlingene. Nå snakkes det mer om løsninger enn problemer.
Det var på tide, og dette historiske skiftet i klimadebatten kommer ikke på grunn av politiske vedtak.
Politikernes hjelpeløshet er blitt demonstrert internasjonalt på konferanse etter konferanse. Her hjemme ble den personifisert ved statsminister Jens Stoltenbergs naive løfte om en teknologisk «månelanding» med CO2-rensing på Mongstad.
Norge er heldigere stilt enn alle andre land ved at vi snart har 5000 milliarder i et oljefond.
Inntekter fra fossile forurensende ressurser som eksporteres, mens vårt eget energisystem er basert på fornybar billig vannkraft.
Bortsett fra de vellykkede incentivene for elbiler, er det likevel ikke Norge som har gått foran i det grønne skiftet. Her er Japan og Tyskland to viktige eksempler.
Japan måtte skaffe seg nye energikilder da tsunamien ødela Fukushima-kraftverket og viste hvor farlig kjernekraft kan være. Tysklands politikere fulgte opp med å avvikle kjernekraft.
Tysklands «Energiewende» viser hvordan politikerne kan lykkes med å endre premissene for markedet i retning av en ønsket teknologisk utvikling.
Det er nå blitt langt billigere å produsere strømmen selv ved hjelp av solceller enn å hente den fra nettet. Nå faller både kostnader og støttenivå svært raskt, og nye løsninger for å lagre overskuddskraft fra vind og sol utvikles.
Selv i kalde Norge kommer stadig flere privatboliger og næringsbygg nå med solfangere som gir overskudd og penger tilbake på strømregningen.
Batteriteknologien utvikles i en slik fart at transportsystemet både på land og til sjøs vil endre seg i løpet av et par tiår. 2013 vil bli stående som året da en elbil ble statussymbol for rike nordmenn.
Da Al Gore og FNs klimapanel fikk Nobels fredspris i 2007, var det et ensidig fokus på at CO2-utslippene ville ødelegge kloden.
Det ble innført et kvotemarked etter prinsippet om at forurenser skulle betale, men dette har ikke fungert og ble nærmest en bremse for å utvikle ny teknologi. Nå er synet på virkemidler blitt mer nyansert.
Vi er vitne til at teknologene skaper ny optimisme gjennom forskning og utvikling av gode løsninger som markedet absorberer.
Spørsmålet er når dette grønne skiftet vil påvirke oljeprisen og endre rammebetingelsene for olje- og gassbransjen.
Det er et spørsmål om tid.
Les også:
Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom
