WEFs Global Risk Report 2024 viser at i det kortsiktige perspektivet, det vil si de neste to årene, kommer tap av biologisk mangfold så vidt inn blant de 20 største risikoene som opptar nær 1500 eksperter og beslutningstakere verden over. Trusselen overgås av enda mer nærliggende aktualiteter som inflasjon, falske nyheter og cybertrusler. Vi må se ti år frem i tid for å se tap av natur blant de tre øverste bekymringene.
Dette gapet mellom kortsiktige og langsiktige risikoperspektiver kan føre til manglende prioritering av tap av biologisk mangfold og sammenbrudd av økosystemer.
Beslutningstakere både i privat sektor og i det politiske systemet har forståelig nok øynene rettet mot potensielle kriser som foregår nå og i nær fremtid, snarere enn de som sannsynligvis vil ramme først i neste valgperiode. Men da kan det være for sent. Vi må forberede oss på krisen for biologisk mangfold nå, ikke om ti år.
Det var derfor både etterlengtet og kontroversielt da EUs ministerråd i midten av juni vedtok en ny lov om restaurering av natur. Den forutsetter at 20 prosent av naturen som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Naturrestaurering er en viktig del av «Fit for 55» og en av EU-kommisjonen.
Biologisk mangfold bidrar til en rekke funksjoner med verdi for menneskeheten, nå og i fremtiden. Og det finnes ingen rask løsning. Det tar tid å bygge et økosystem. Hvis du ikke er oppmerksom på biologisk mangfold når du bygger en bro, vei eller utbyggingsområde, for eksempel, kan du skape ugjenkallelig skade på naturen, og da er det ingenting å gjøre med det.
Derfor har EU som mål at alle økosystemer som trenger det, blir tilbakeført innen 2050. Dette får følgelig også større konsekvenser for hvordan vi planlegger og bygger infrastruktur allerede nå.
Derfor må både politikere og næringsliv handle nå, slik at vi får gode lover og reguleringer for biologisk mangfold.
Vi trenger nasjonale bindende og målbare mål, samtidig som vi forplikter oss til å utvikle en løpende langsiktig plan for biologisk mangfold. EU-kommisjonen har satt en ramme med en strategi for biologisk mangfold som tar sikte på å beskytte 30 % av EUs land- og havterritorium innen 2030. Men for å lykkes trenger vi en felles enhet, en konsekvent tilnærming til å verdsette biologisk mangfold.
Etter Naturrisikoutvalgets rapport tidligere i år, jobbes det nå med både Klimaplan for 2030 og Handlingsplan for natur. Mye politikk og retningslinjer utvikles nå for å følge opp Norges forpliktelser knyttet til FNs naturavtale som ble vedtatt 19. desember 2022. Allerede i oktober skal regjeringen legge frem Norges handlingsplan for natur på FNs toppmøte om natur og naturmangfold (COP16).
Vi kan forvente at det kommer nye avgifter og insentivordninger knyttet til utbygging og arealbruk. Regulering er et annet effektivt politisk verktøy, hvor nye krav og retningslinjer for arealnøytralitet vil påvirke utbyggingsprosjekter over hele landet.
Det er allerede besluttet at biologisk mangfold og økosystemer vil være rapporteringskrav i EUs direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper (CSRD). Det er imidlertid en utfordring å etablere felles spesifikke mål og krav når det ikke finnes en felles måleenhet for å verdsette biologisk mangfold.
I hvilken grad Regjeringen vil prioritere natur i møte med andre samfunnsbehov, som utbygging av samfunnskritisk infrastruktur, kraftutbygging og nye, fornybare energiløsninger. Det får vi svar på i løpet av høsten. Det vil trigge interessante og viktige debatter om i den grønn omstilling og fremtidens Norge.
