Nå kommer verdens mest moderne stråleterapi til Norge

Lær deg ordet med en gang: Protonterapi! De færreste vet i dag hva protonterapi betyr. Om noen få år vil ordet være allemannseie.

Protonterapi er kort fortalt en svært moderne form for strålebehandling. Mens dagens strålebehandling handler om å ødelegge kreftceller med røntgenstråler, skal protonterapien bombardere kreftcellene med raske protoner. Og hvis du lurer på hva protoner er: Protoner er de ladete partiklene inne i atomkjerner.

Den klassiske strålebehandlingen, som benytter høyenergi-røntgenstråling, kan til en viss grad skade det friske vevet både foran og bak svulsten. Det er derfor en delikat balanse mellom hvor mye stråling som må til for å drepe kreftcellene samtidig som de friske cellene ikke må bli alvorlig skadd. Det gjelder spesielt hvis svulstene ligger nær kritiske organer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Sparer 50 tonn CO2 ved å bruke resirkulerte fiskekasser til isolasjon på «Katta»

Konsentrert rundt svulsten

Protonbehandlingen har den spesielle egenskapen at den avsetter mesteparten av energien i det området der strålingen stopper opp. Denne energitoppen kalles for Braggtoppen, et fint ord som du kan skilte med neste gang du er hos legen.

– Vi sender protonstrålen inn i pasienten med akkurat så mye energi at strålen stopper opp i svulsten. Strålen avsetter litt dose hele veien, men mesteparten i Braggtoppen. Det er der dosen blir høy. Ved å variere energien i protonstrålen er det mulig å sørge for høy og jevn dose i hele svulsten, forteller seksjonsleder og professor Eirik Malinen, som jobber på Oslo universitetssykehus (OUS) og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det betyr at protonterapien gjør mindre skade på veien gjennom det friske vevet før den går løs på kreftsvulsten. Og det viktigste av alt: Protonterapi skader ikke det friske vevet bak svulsten. Malinen forventer derfor færre langtidsskader sammenlignet med vanlig strålebehandling.

Oslo og Bergen

Etter årelang dragkamp får Norge sitt første protonterapisenter i mars 2025. Senteret, som blir en del av Radiumhospitalet i Oslo, får to behandlingsrom. Kapasiteten blir på rundt 600 pasienter hvert år. Haukeland sjukehus i Bergen får også et protonterapisenter i 2025. Her blir kapasiteten halvparten så stor.

Mens røntgenstrålene i vanlig strålebehandling er fotoner (akkurat som at lys består av fotoner), har protoner masse. Det er teknisk langt mer krevende å skyte med protoner enn med fotoner. En syklotron sørger for at protonene slynges rundt og rundt før de i en svimlende hastighet på opptil 170.000 kilometer i sekundet sendes mot kreftsvulsten.

– Protonterapien må være svært presis. Her snakker vi om millimeterpresisjon.

Det første protonterapisenteret i landet åpner på Radiumhospitalet i Oslo i mars. Dette bildet viser hvordan det ser ut bak kulissene på protonterapisenteret til Massachusetts General Hospital i Boston i USA. Foto: Laurie Dieffembacq/NTB

Malinen ser for seg at strålen leverer en dose med Braggtoppen punkt for punkt inne i svulsten. Hver punktbestråling tar noen mikrosekunder. Strålingen av hele svulsten tar sannsynligvis ikke mer enn ti sekunder.

– Det som tar lengst tid med protonbehandlingen, er å plassere pasienten riktig på behandlingsbordet, slik at protonene treffer der vi ønsker. Vi har sikkerhetsmarginer som tar høyde for usikkerheter i posisjoneringen, men vi jobber for at de skal bli så små som mulig.

Færre bivirkninger

Malinen forventer at protonterapi vil gi færre bivirkninger enn klassisk, røntgenbasert strålebehandling.

– Uheldigvis er barn og unge mest følsomme for strålebehandling. Strålebehandling kan føre til langtidsskader og skade viktige funksjoner i kroppen. Barn skal leve lenge. Da er det viktig med færrest mulig bivirkninger. Det er det viktigste poenget med protonterapi. For voksne pasienter vil protonterapi først og fremst tilbys der svulstene er vanskelig tilgjengelig og der risikoen for senskader ved vanlig strålebehandling er høy.

Eksempler på sykdommer der protonterapi er standardbehandling, er for noen typer sarkomer (bløtvevskreft og beinkreft) og spesielt resistente svulster.

Nytt forskningssenter

Selv om protonterapi i andre land har vært en kjent behandlingsform i lang tid, er det gjort forbausende lite forskning på hvor bra behandlingen er. Det ønsker Malinen å gjøre noe med.

Protonterapisenteret på Radiumhospitalet får et eget behandlingsrom som er forbeholdt forskning på protonterapi. Senteret skal kunne brukes av forskere fra hele verden.

– Vi har veldig gode simuleringsmodeller for å beregne hvordan røntgenstråler og protonstråler avsetter energi i vevet.

Disse modellene gjør det mulig å beregne stråledoser. Forskerne har også statistiske modeller som de bruker til å forutsi den kliniske effekten av en gitt behandling.

– Modellene peker i retning av at protonbehandling er bedre enn klassisk strålebehandling. Men det er ikke tilstrekkelig at modellene viser dette. Vi må også vise det i pasientstudier. Det er ikke gjort nok randomiserte studier, så vi er fortsatt usikre på hvor god behandlingen egentlig er, poengterer Malinen.

I randomiserte studier kastes det kron og mynt om hvilken behandling pasientene skal få, slik at medisinerne kan få et vitenskapelig bevis på hvilken behandling som fungerer best.

Hvis det er usikkerhet om protonterapi er bedre enn vanlig strålebehandling, må det gjennomføres en studie.

– Vi har hypoteser om at protoner er bedre enn røntgenstråling for mange kreftdiagnoser, men vi ønsker å gjennomføre kontrollerte studier for å teste hypotesene.

I USA er protonbehandlingen ofte betalt av forsikringsselskaper.

– Da blir ikke bevisene sterke nok om behandlingen fungerer bra nok eller ei.

I Europa pågår det nå en rekke studier. Mange av dem er randomiserte.

– Et eksempel på en studie med gode resultater er å bruke protonterapi til å behandle pasienter med lungekreft.

300.000 kroner per pasient

De to norske protonterapisentrene har kostet tre milliarder kroner.

– Protonterapi er en stor investering, men koster likevel mindre enn annen moderne kreftbehandling. Selv om studier viser at protonterapi koster tre ganger mer enn vanlig røntgenbehandling, er prisen bare en tredjedel av immunterapi.

Blant de behandlingene forskerne ønsker å studere nærmere, er behandling av kreft i hode- og halsregionen.

– Protonterapi vil likevel ikke gis til alle med kreft i hode og hals. Hvis svulstene er små og lett tilgjengelige, har vanlig strålebehandling kjempefin effekt.

Internasjonale og egne studier

Norge skal også bli med i internasjonale studier. Forklaringen er enkel. Kreftstudier krever mange pasienter for at resultatene skal være statistisk signifikante.

– Vi trenger ofte hundrevis av pasienter innenfor én enkelt krefttype for å kunne undersøke om protonbehandling er bedre enn vanlig strålebehandling.

Forskerne ønsker også å være med på en internasjonal studie for å studere hvilken stråleterapi som fungerer best mot kreft i spiserøret.

– For en del pasienter vil protonbehandling bare være marginalt bedre. Ressursene er begrenset. Det gjelder derfor å finne de pasientene som har mest nytte av protonterapisenteret.

I en annen studie er målet å finne den beste behandlingen for dem som får tilbakefall og må strålebehandles for annen gang. Da er det ikke mulig å stråle like hardt som første gang.

– Hypotesen vår er at protonbehandlingen vil fungere mer skånsomt, men likevel like effektivt.

Stoppe inne i svulsten

Mens alle disse studiene handler om å redusere bivirkningene, ønsker forskerne også å undersøke om det er mulig å øke effekten av protonterapi.

De vil undersøke om behandlingen blir bedre om man skyter inn et ekstra sett med protoner som stopper opp midt inne i svulsten.

– Vi ønsker å bombardere den sentrale svulsten litt hardere. Da kan protonene gjøre større skader i et område der det garantert ikke er noe friskt vev.

Malinen vil med andre ord bruke protonene mer aggressivt for å øke sannsynligheten for å ta knekken på sykdommen.

– Denne måten å behandle på gjøres det lite av i andre deler av verden, sier han.

Kombineres med immunterapi

Førsteamanuensis Nina Jeppesen Edin på Fysisk institutt har også i en årrekke forsket på strålebehandling. Nå undersøker hun om det holder å bestråle bare deler av svulsten med protoner og kombinere behandlingen med immunterapi.

– Så langt er resultatene lovende, sier hun og legger til:

– Protonterapi er et spennende felt, men det er vanskelig å finne den optimale dosen.

Edin sier at de allerede har gjennomført en rekke dyreforsøk i protonterapisenteret i Århus i Danmark.

Hun har i dag tre doktorgradsstudenter som forsker på protonterapi. De skal alle disputere (forsvare avhandlingen sin) i løpet av året.

– Hele poenget med protonterapi er mindre stråleskader i normalvevet fordi det er mulig å stråle mer presist, men vi har satt en grense på hvor mye normalvevet tåler. I dag er det få gode eksperimentelle studier på bivirkninger etter protonterapi, påpeker Edin.

Et av forsøkene hennes har vært å sammenligne stråleskader hos forsøksmus som er bestrålt i hode og hals med henholdsvis protoner og røntgenstråling.

– Overraskende nok tålte ikke musene protonbehandlingen like godt.

Det kan bety at de verdiene de bruker for å estimere bivirkningene, ikke er gode nok.

– Vi må kanskje tenke litt annerledes om hvordan vi skal bestråle på best mulig måte.

Edin tar derfor forbehold, fordi resultatene ennå ikke er etterprøvd.

Leseren må ikke la seg forarge over at protonstråledosen ennå ikke er optimalisert. Det tok svært mange år før medisinerne klarte å finne den optimale røntgenbehandlingen.

– Vi trenger mer tid på å optimere protonterapien for å finne den beste balansegangen mellom det å drepe kreftceller samtidig som de friske cellene skal belastes minst mulig, sier Edin.

Sammen med medisinere og psykologer er de to forskerne også i gang med å se på senskadene etter strålebehandling i hode og hals.

Artikkelen ble først publisert i Apollon