Havvindparken Arkona i den tyske delen av Østersjøen har levert den første elektrisiteten til det tyske strømnettet, melder Equinor i en pressemelding.
Da selskapet gikk inn i havvindparken med en eierandel på 50 prosent i 2016 var det deres største fornybarinvestering noensinne. De totale investeringene i den nye havvindparken er på 1,2 milliarder euro.
Foreløpig er de første 44 vindturbinene satt i drift og tilkoblet strømnettet.
- Det revolusjonerende prisfallet innen havvind overrasket alle: Nå kan vi bli overrasket på nytt
Kraft til 400.000 husholdninger
Arkona-prosjektet ligger 35 kilometer nordøst for øya Rügen i Tyskland.
Det er et prosjekt på 385 MW, og drives av E.ON og Equinor, i samarbeid med nettoperatøren 50Hertz. Når vindparken er ferdig kan den levere kraft til om lag 400.000 tyske husholdninger.
Hver av turbinene fra Siemens Gamesa Renewable Energy har en kapasitet på seks megawatt.
I øyeblikket blir vindturbinene, som består av tårn, maskinhus og rotorblader, montert til havs.
Flere vindturbiner vil settes i drift fremover, i alt skal alle 60 turbiner være installert innen utgangen av året, og levere fornybar energi til strømnettet.
Det er den fjerde havvindparken til Equinor som er tilkoblet strømnettet i Europa siden 2012.
- Kostnadsreduksjonen innen offshore vind har allerede vært eksepsjonell: – Hvor effektiv kan man gjøre vindkraft til havs?
Foran skjema
Planen var i utgangspunktet at strømproduksjonen skulle starte i 2019, men prosjektet ligger foran skjema.
Prosjektet er nå inne i sitt siste byggetrinn. Transformatorstasjonen til havs og alle de 60 bunnfestene ble installert tidligere enn planlagt. Kablene som forbinder turbinene med transformatorstasjonen til havs, ble også ferdig tidligere enn planlagt.
– Den første kraften fra vindkraftprosjektet Arkona representerer en milepæl i markedet for fornybar energi, sier Pål Coldevin, leder for Ny energiutvikling i Equinor og leder av Arkonas styringskomite, i meldingen.
I tillegg til andelen i havvindparken Arkona, har Equinor også en posisjon i vindkraftprosjektene Baltyk II og III i den polske delen av Østersjøen. I Storbritannia driver Equinor havvindparkene Sheringham Shoal, Dudgeon og Hywind Scotland.
.png){kind=logo}
– Sjelden rask gjennomføring
Også Equinors samarbeidspartnere er fornøyde med fremgangen i prosjektet.
– Det tok bare ett år fra den første monopelen ble installert til den første elektrisiteten ble levert. Det er sjelden et prosjekt blir gjennomført så raskt. Dette er et viktig skritt for en videre optimalisering av vindkraftprosjekter til havs, sier Sven Utermöhlen, som er driftsdirektør (COO) for klima og fornybar energi i E.ON.
– Konseptet med et raskt og kostnadseffektivt ledningsnett i Østersjøen har også vist sin verdi i dette prosjektet. Sammen med vindparken Arkona har vi lykkes med å planlegge og bygge en produktiv, kostnadseffektiv, fleksibel og trygg transformatorplattform. Dette er nok et viktig skritt for utvikling av vindkraft i Østersjøen, sier Frank Golletz, som er teknisk direktør (CTO) i 50Hertz.
- Energi fra bakken: – Det er og vil forbli en nisje i energisystemet. Men geotermisk energi vil finne sin plass
Subsidiefritt i 2022
Havvind er spådd å øke mye i årene som kommer, mye på grunn av at prisen er ventet å falle ytterligere. Kostnadsreduksjonen innen offshore vind har allerede vært eksepsjonell, med et fall på nesten 50 prosent siden 2015.
Tidligere i år ble det klart at den første havvindparken uten subsidier skal bygges i Nederland. Den skal stå ferdig i 2022. Også i Tyskland er det subsidiefrie havvind-utbygginger på gang. De skal bygges i 2024-25.
Samtidig er det klart at utbyggerne er avhengige at det skjer en teknologisk utvikling for at prosjektene skal bli lønnsomme. Havvind-eksperter TU har snakket med peker blant annet på at størrelsen på turbinene må øke for at havvind skal kunne konkurrere med andre former for energiproduksjon.
DNV GL ga tidligere i september ut sin Energy Transition Outlook, med beregninger om energimarkedet frem til 2050. De tror vindkraft generelt, altså ikke bare havvind, vil gå forbi vannkraft i 2031, og de anslår at i 2038 vil forsyningen av vindkraft være 10 ganger så høy som i 2016.
Det norske selskapet har beregnet at 50 prosent av verdens energi kommer fra fornybare kilder i 2050, i dag ligger andelen på rundt 20 prosent. Veksten kommer i form av vind og sol.
Også Det internasjonale energibyriået (IEA) har stor tro på vindkraft, og spesielt havvind. I Europa kan energikostnaden for havvind bli lavere enn for solkraft innen midten av 2020-tallet, tror IEA.
De tror havvind i 2040 vil være en like stor industri som offshore olje, og at havvind vil stå for 10 prosent av Europas kraftmiks.
