15. desember klokka 11.15 startet produksjonen fra Johan Sverdrup fase 2, melder Equinor. Det skjer like over tre år etter at den første fasen av feltet ble satt i drift
Øker kapasiteten
På grunn av størrelsen på Johan Sverdrup-feltet er det lagt opp til en trinnvis utbygging. Fase 1 har vært i produksjon siden oktober 2019, med en daglig produksjonskapasiteten på 535.000 fat olje.
Fase 1 består av et feltsenter med fire plattformer, tre havbunnsinstallasjoner, eksportrørløsninger for olje og gass og et anlegg for forsyning av kraft fra land.
I utgangspunktet skulle feltet i første fase produsere 440.000 fat olje til dagen, men brønnene produserer bedre enn forventet, og vanninjeksjon har ført til enda høyere produksjon.
Første fase av feltet ble dessuten nedbetalt, etter å ha vært i drift i 16 måneder. Det var litt etter planen, fordi covid-pandemien fikk oljeprisen til å synke drastisk en periode.
Johan Sverdrup fase 2-prosjektet består av en ny plattform, fem nye havbunnssystemer, 28 nye brønner, en ny modul til eksisterende stigerørsplattform samt tilrettelegging av kraft fra land til Utsirahøyden.
Fase 2 øker dermed topproduksjonen med minst 200.000 fat daglig.
Johan Sverdrup skal etter planen produsere helt frem til 2070. Likevel er det slik at to tredeler av oljen vil være produsert i løpet av de første 10 årene, frem mot 2030. Ambisjonen for feltet er å oppnå en utvinningsgrad på over 70 prosent.
Kraft fra land
Johan Sverdrup-feltet er drevet med kraft fra land. Fra før forsyner en 100 MW kabel første fase av feltet. I forbindelse med fase 2-oppstart kommer også områdeløsningen for kraft fra land til hele Utsirahøyden i drift.
Den skal forsyne hele ti felt med strøm: Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Sleipner og en rekke mindre felt i området rundt, Gudrun, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig – i tillegg til Johan Sverdrup fase 2.
Ikke alle får likevel strøm fra land fra start. På anlegget som skal sørge for kraft til Sleipner og de tilknyttede feltene er det funnet en kvalitetsfeil på en hovedbryter, som fører til en forsinkelse på tilkoblingen. Denne vil også påvirke Gina-Krog-feltet, som Sleipner skal få strøm fra. Dermed vil ikke disse få kraft fra land før i 2023.
Den samlede løsningen for området bidrar til en gjennomsnittlig reduksjon og unngåtte utslipp på nærmere 1,2 millioner tonn CO2 i året.
Både Sleipner og Edvard Grieg er i dag blant de største utslippspunktene på norsk sokkel.
Tidligere har også Equinor opplyst at de høye strømprisene det siste året ikke ville påvirke oppstarten av elektrifiseringen. Selskapet vil ikke opplyse om de har inngått noen langsiktige avtaler for kjøp av strøm.
