Seks kampklare F-35A Lightning II: Påskeaften landet flytypen i England på sin første ordentlige utplassering på denne siden av Atlanteren.
Nå skal de nye kampflyene og rundt 250 personer fra US Air Force tilbringe flere uker med øving hos sine europeiske allierte.
De seks første flyene landet på Royal Air Force Lakenheath i England 15. april. Denne RAF-basen i Suffolk huser den amerikanske 48th Fighter Wing oppsatt med F-15C/D Eagle og F-15E Strike Eagle.
Etter planen skal USAF ha to F-35-skvadroner her fra 2021. I første omgang er det altså snakk om midlertidig utplassering, det som på militærspråk kalles «deployering».
Flyene krysset Atlanteren med et nødvendig digert følge: Først og fremst en rekke tankfly fra fire forskjellige baser for å sørge for nok drivstoff, 180 tonn til sammen, i tillegg til flere transportfly av typene C-17 Globemaster III og C-5 Galaxy som fraktet vedlikeholdsutstyr og folk.
Flytypen har vært i Europa før, blant annet på Farnborough i England og støytesting i Nederland, i tillegg til at det finnes en F-35-sluttmonteringsfabrikk i Italia. Flyene herfra reiser imidlertid rett til Luke-basen i Arizona der også de norske treningsflyene befinner seg.
Neppe til Norge
I august ble den første F-35A-skvadronen i det amerikanske flyvåpenet erklært stridsklar med såkalt første operative evne (IOC). Flyene som landet i England i påskehelga kommer fra flybasen Hill i delstaten Utah.
– Nå som vi og våre F-35-partnere er i ferd med å ta dette flyet i bruk, er det viktig at vi trener sammen for å integrere dem sømløst i et felles forsvar. I tillegg skal både flygere og vedlikeholdsmannskap lære mer om europeiske driftsforhold, sier general Tod D. Wolters, som er sjef for US Air Force i Europa og Afrika, i en pressemelding.
Treningsoppholdet har vært planlagt lenge. De kommende ukene skal F-35-flyene øve sammen med andre kampfly fra US Air Force som er stasjonert i Europa og fly fra andre Nato-allierte.
Nøyaktig hvor mange fly totalt som flys over og hvor de skal prøvedeployere utover RAF Lakenheath, holder det amerikanske flyvåpenet for seg selv foreløpig. Det er ingen ting som tyder på at de kommer for å øve i Norge, får Teknisk Ukeblad opplyst fra Forsvarets operative hovedkvarter.
– En stor del av å sikre luftherredømme i framtida vil innebære integrerte operasjoner på tvers av plattformer og koalisjonspartnere. Her er F-35A i fremste linje, påpeker oberst David Lyons, sjef for 388th Fighter Wing, i en annen melding.
Informasjonsdeling og samvirke med andre fly var blant det som ble trent på da F-35A debuterte på verdens største luftkampøvelse, Red Flag, tidligere i år. Etter sigende gjorde nykommeren det meget sterkt.
I løpet av dette året vil Norge ha mottatt ti F-35. De tre flyene som leveres til høsten blir de første som skal flys til norsk jord. De skal etter planen overføres til Ørland i november. Etter en operasjonell testperiode er planen å oppnå første operative evne i 2019.
- «Ekstreme ytelser»: Joint Strike Missile flyr for første gang for egen maskin
Bremseskjermtesting
Ifølge det norske forsvarsdepartementet starter testinga av bremseskjerm denne uka på flybasen Edwards i California. Denne jobben gjøres av testflygere og ingeniører fra Lockheed Martin, US Air Force, Joint Program Office og Norge.
Det vil si; Forsvarsmateriells testflyger Eskil Amdal må vente noen uker før han kan delta i utviklingstestinga, ettersom han pådro seg en sykkelskade for et par uker siden, skriver Kampflyprogrammet.
Testinga skulle etter planen ha startet rett over nyttår og vil pågå i ett år fra nå. Første fase med testflyet AF-2 vil skje på Edwards, mens testprogrammet deretter flytter nordover til Eielson Air Force Base ved Fairbanks i Alaska. Der skal det fryses av en tilstrekkelig rullebanelengde slik at flyet kan testes i marginale forhold.
Nå på sommerføre er det blant annet den såkalte «værhaneeffekten» som skal testes.
− Værhaneeffekten er velkjent for alle jagerflygere som har operert kampfly med bremseskjerm. Den kan oppleves som mer dramatisk ved liten bremseeffekt, og sidevinden gjør at flyet, forsterket av en utløst skjerm, «dras inn i vinden». Skjermen må i ytterste konsekvens slippes, og det er da normalt enkelt å få igjen retningsstabiliteten ved hjelp av sideror og bremser, uttaler Amdal på bloggen.
- Nå skal den lages av roboter på Raufoss: Denne F-35-ammunisjonen kan være verdt ti miliarder kroner for Nammo
Takler det bedre enn F-16
Ifølge ham indikerer simualtortesting at F-35 vil være bedre egnet til å håndtere værhaneeffekten enn F-16. Det skyldes blant annet at F-35 er tyngre, har større avstand mellom hjulene og har to vertikale halefinner.
De første flyene som leveres til Norge om et år vil altså ha bremseskjerm, men det vil i innledningen være noen operasjonelle begrensninger.
Skjermen sitter i en «pod» eller «kano» som kan monteres på og av ryggen bak på skroget, selv om den for Norges del i utgangspunktet skal sitte på permanent. Målinger TU tidligere har fått gjengitt tyder på at skjermen vil gi neglisjerbart større radarsignatur.
Før jul i 2014 var Norge alene om å finansiere utviklingen av bremseskjermløsningen for F-35. Dette betydde likevel ikke at norsk forsvarsindustri hadde noen fortrinn. Kongsberg tapte konkurransen om å levere bremseskjermdekselet («drag chute fairing»). Oppdraget gikk i stedet for til nederlandske Fokker Technologies. For øvrig har Nederland nå tatt sin andel av utviklingskostnadene.
- En av få norske som leverer til produksjonen av F35: Hittil har de ikke tjent en krone
