EU har satt nye og lavere anbefalinger for inntak av giftstoffene dioksiner og dioksinlignende PCB. Det danske opptaket er nesten dobbelt så høyt som EUs anbefalinger, og det er dårlige nyheter for folkehelsen.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har fastsatt en ny grense for det anbefalte ukentlige inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB, som begge er giftige selv i ganske små mengder, hvor de spesielt skader fostre og utviklingen til småbarn. Anbefalingen ligger nå på 2 picogram såkalt TEQ per kilo kroppsvekt per uke; en syvdel av den tidligere grenseverdien – og under halvparten av det dansker inntar i dag.
Stoffene mistenkes for å være hormonforstyrrende og kreftfremkallende, og betegnes av den danske Miljøstyrelsen som «et av de giftigste stoffene som mennesket har frembragt.»
«DTU Fødevareinstituttet har beregnet den gjennomsnittlige ukentlige danske eksponeringen for dioksin og dioksinlignende PCB til 3,9 picogram per kilo kroppsvekt. Den gjennomsnittlige eksponeringen for en danske er dermed nesten dobbelt så høy som tilrådelig», skrev DTU Fødevareinstituttet i november.
Dioksiner og polyklorerte bifenyler (PCB) er giftige kjemikalier som ikke brytes ned når de først har blitt sluppet ut. Derfor akkumulerer de seg i naturen, hvor de tas opp av diverse dyr. Stoffene dannes under forbrenning og tas opp i fettvev. Men fordi de ikke brytes ned, blir de i likhet med tungmetaller oppkonsentrert. Dette er problematisk for mennesker, siden vi som regel er det siste leddet i næringskjeden.
«Vi tar meldingen fra EFSA med et visst alvor her i Fødevarestyrelsen, fordi den innebærer at vi må se med mer strikse øyne på det dioksinet som man kan bli utsatt for gjennom maten», sa kontorsjef Henrik Dammand Nielsen hos Kemi og Fødevarekvalitet i Fødevarestyrelsen, til danske Ingeniøren i november.
Han anbefaler dessuten i en pressemelding at forbrukerne følger kostrådene, det vil si at de spiser variert, magert og med mye grønnsaker.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
Barn og babyer er mest utsatt
Vi tar opp dioksiner fra melk, ost, egg, fet fisk (og spesielt rovfisk, der mengden er oppkonsentrert) og kjøtt, men i prinsippet vil det finnes en liten forekomst i nesten alt. Fødevarestyrelsen poengterer også at dioksin i små mengder i matvarer er uunngåelig og ikke i seg selv farlig å spise. Problemet med dioksin i matvarer oppstår hvis mengden blir for høy.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA har gjennomført en del forskning som skal dokumentere opptaket av dioksiner.
Forskningen viser at de største skadevirkningene av dioksininntak er på småbarn og under fosterstadiet.
Forskningen til EFSA, som er basert på menneskers inntak og ikke bare på dyreforsøk – slik mesteparten av den tidligere forskningen er – peker også på at man kanskje har undervurdert hvor farlige noen av stoffene er – noe som igjen påvirker hvor høyt samlet inntak man kan tolerere.
DTU Fødevareinstituttet er enige i at det er viktig å få påpekt at nye undersøkelser på mennesker viser at vi har et potentielt større problem enn man tidligere antok.
«Men for å vite om det reelt er et problem, må vi få avklart andre ting. Dette krever i hvert fall ytterligere undersøkelser. Men umiddelbart er det fornuftig at når man nå har fått ny kunnskap, handler ifølge denne ved å senke grenseverdien», sa seniorforsker Julie Boberg ved DTU Fødevareinstituttet til Ingeniøren i november.
Dioksiner
Dioksiner betegnes av den danske Miljø- og fødevarestyrelsen som «et av de giftigste stoffene som mennesket har frembragt, og det mistenkes for å virke hormonforstyrrende og kreftfremkallende». De hormonforstyrrende konsekvensene har blant annet blitt koblet til at de reduserer forplantningsevnen.
Av samme årsak har man også foretatt et stort arbeid for å begrense mengden av dioksiner på tvers av EU – det totale danske utslippet er ifølge direktoratet redusert med 68 prosent i perioden 1990–2004.
Forbrenningsanlegg – som har vært den største forurensningskilden – har også blitt pålagt strengere krav om bedre forbrenning og rensning av røyken. Det har ført til at utslippene har falt med 94 prosent, selv om mengden av avfall som brennes er mer enn doblet.
Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk.
Danmark: Deler ut 45 milliarder til CO2-fangst
Norge: Ny risikovurdering er på vei
På grunnlag av at EFSA i 2018 satte tolerabelt ukentlig inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) ned, bestilte Mattilsynet en risikovurdering knyttet til hvor mye dioksiner og dl-PCB den norske befolkningen får i seg gjennom kosten, opplyser Mattilsynet til TU.
Det er Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) som skal utarbeide risikovurderingen, og rapporten blir publisert om cirka ett år.
– VKM skal vurdere om befolkningen i Norge, eller grupper i befolkningen, har et kosthold som kan gi en annen eksponering for dioksiner og dl-PCB enn det som er rapportert for befolkningen i Europa for øvrig, heter det i bestillingen fra Mattilsynet.
De har spesifikt bedt om vurdering av giftinnholdet i marine oljer som tas som kosttilskudd, samt en vurdering av reinsdyrkjøtt.
I tillegg skal VKM undersøke de helsemessige konsekvensene av å overskride det som blir det nye ukentlig tolerable inntaket, og se på faktorer som kan redusere helserisikoen.
Én kilo laks i uken var OK
I 2014 publiserte VKM en rapport der de vurderte risikoen for å spise fisk opp mot en vurdering de gjorde i 2006. I rapporten skrev de at det ikke var grunnlag for å si at det var noen endringer i 2006-nivåene av miljøgiftene i villfisk. Oppdrettslaks-nivåene hadde gått ned fordi innholdet i fôret var endret.
Konklusjonen i 2014 var at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk verken førte til at storspisere eller andre fikk i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk.
Komitéens beregninger viste at man kunne spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerte å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner.
Forskere: Vi redder ikke kloden ved å fange CO2 fra luften
