Drøyt halvannet år etter første leveranse, har Norge nå mottatt alle de sju F-35-kampflyene som skal brukes til øving og trening i USA.
Det femte flyet ble overtatt på flybasen Luke i Arizona 25. mai, det sjette 20. juni og det sjuende 29. juni. Det betyr at de neste flyene som rulles ut av sluttmonteringsfabrikken i Fort Worth i Texas skal flys rett til Ørland.
– Dette er en stor milepæl, som viser at den norske anskaffelsen av F-35 er i rute. Vi ser frem til å motta de tre første flyene på norsk jord i november, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø, i en pressemelding.
- Første akroshow: Her viser F-35A hva den er god for i lufta over Paris
Innen 73-årsdagen
Det er fly nummer åtte, ni og ti, altså AM-8, AM-9 og AM-10, som om fire måneders tid vil flys direkte fra Lockheed Martin-fabrikken til den norske hovedflystasjonen.
Dersom høstværet spiller på lag, skal flyene være landet innen Luftforsvarets 73-årsdag den 10. november. På denne datoen i 1944 ble Hærens og Marinens flyvevesen slått sammen til det vi i dag kjenner som Luftforsvaret.
Luftforsvaret kommer til å ha sju treningsfly i USA i en konverterings-periode der det handler om å overføre flygere fra F-16 til F-35 hurtig. Dette vil etter planen pågå til 2024 når Norge skal motta de siste av flåten som etter planen vil telle 52 fly.
Når de første flyene ankommer norsk jord, starter to år med intens og nitid testing. Luftforsvaret skal gjennomføre sin egen operasjonelle testperiode («OT&E») som leder mot at de senhøsten 2019 skal kunne utføre oppdrag med såkalt initiell operativ evne (IOC) og med full operativ evne fra 2025.
Den norske OT&E-fasen vil i hovedsak dreie seg om det som er spesielt ved den norske bruken av kampflyene, men enkelte våpentester fra den allerede gjennomførte amerikanske OT&E vil gjentas for å fokusere på særnorske forhold og mål ved våpenbruken.
- Skal lages av roboter på Raufoss: F-35-ammunisjonen kan være verdt ti miliarder kroner for Nammo
Lite flyging i juni
Juni var en spesiell måned på treningsbasen Luke AFB. Alle de 55 F-35A-flyene sto på bakken i elleve dager som følge av at fem flygere i fem forskjellige fly rapporterte om symptomer på oksygenmangel i perioden 2. mai til 8. juni.
Flygningene ble gjenopptatt 21. juni, uten at det bredt sammensatte teamet av ingeniører, teknikere og flymedisinske spesialister hadde kunnet peke ut en enkelt årsak eller fellesnevner til hendelsene.
– Pausen i flygingene ser ikke ut til å ha fått noen konsekvenser for de norske flygernes trening og øving på Luke, skriver direktør Morten Klever i Kampflyprogrammet i sitt tredje blogginnlegg om saken.
Oksygenmangel, eller hypoksi, er langt fra noe ukjent problemstilling i andre kampfly, og det har nå kommet for dagen at det i tillegg til disse fem hendelsene har vært ti lignende hendelser med F-35A siden 2. april 2011. I tillegg er det rapportert om tre tilfeller med B-versjonen og fem med C-versjonen, til sammen 23 tilfeller.
Det amerikanske luftforsvaret og det flernasjonale programkontoret (JPO) utelukker ikke at F-35-flyene har en iboende svakhet med sine såkalte «On-Board Oxygen Generating System» (OBOGS). På den positive sida kan det noteres at reserveoksygensystemet samt gjeldende rutiner og prosedyrer har fungert optimalt i de fem ferske hendelsene på Luke.
Klever opplyser at ekspertene jobber videre med med uforminsket styrke for å identifisere årsaken til hendelsene.
- Nå vil også Nederland ha den: Denne bryteren finnes kun i norske F-35-fly
Forsinket simulator
Ved siden av de tre første kampflyene, skal Ørland ha åtte simulatorer. Her er det imidlertid varslet forsinkelser som følge av uventede programvareproblemer, kom det fram på Le Bourget i forrige uke, ifølge Aviation Week.
Softwaren blir minst tre måneder forsinket, noe som også rammer Italia, Israel og Japan. Lockhed Martin regner med å ha de første to simulatorene klare for bruk av Norge 8. september og de neste to 13. oktober, skriver luftfartstidsskriftet.
Treningen i USA nå foregår med den såkalte 3i-programvaren, mens flyene i november skal leveres med 3F, som vil gi F-35 full kampevne for eksempel når det gjelder manøvreringsevne (opp til 9G), kommunikasjon/sensorer og integrasjon av våpen som missilet AIM-9X, «Small Diameter Bomb» (SDB) og maskinkanonen GAU-22/A.
Sentralt for norsk forsvarsevne er integrasjon av Kongsberg-missilet JSM. Dette ligger innbakt i Blokk 4-programvaren som er planlagt utført på de norske flyene i perioden 2022-2024.
- «Ekstreme ytelser»: Joint Strike Missile flyr for første gang for egen maskin
