For å sikre lik risiko på alle norske veier, har Statens vegvesen satt i gang arbeidet med å fastsette risikokriterier for skred på vei.
– Det finnes per i dag ingen tydelige retningslinjer for hvilke risikoaksept-kriterier som er gjeldende. Det fører til at det blir opp til hvert enkelt vegprosjekt å finne et passende sikringsnivå, sier Heidi Bjordal ved Vegdirektoratets geoteknikk- og skredseksjon.
Les også: Se FrP-Hoksrud forsvare bompenger og bilavgifter
Vil gi lik behandling
I forslaget fra Vegvesenet, som er ute på høring, foreslås det at skredsikringstiltak skal vurderes utfra skredtekniske analyser kombinert med antall trafikanter som benytter seg av veien i døgnet. Vegvesenet har definert tre ulike klasser av risiko som går fra akseptabel strekningsrisiko til uakseptabel risiko.
– Når man står i den situasjonen at man har bestemt seg for å bygge sikring et sted, må man tenke gjennom hvor sikkert man skal bygge det. Vi kan da bygge noe som fjerner all skredfare, eller vi kan bygge noe som kanskje tar det største problemet, men lar noen mindre problemer stå igjen, forklarer Bjordal.
Målet med de nye reglene er å bruke de samme kriteriene for alle norske veier.
– I dag vurderes hvert enkeltprosjekt. Når reglene er satt vil det bli en mer lik behandling av alle skredutsatte veier, sier hun.
Les også: 3D-veimerking skal forhindre møteulykker
Avhenger av bevilgninger
I en tilbakemelding til Statens vegvesen ber Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om en oversikt over hvilke eksisterende veistrekninger som har uakseptabelt sikkerhetsnivå.
NVE ønsker også en klargjøring på hvordan vegvesenet skal oppnå bedre sikkerhet på norske veier og ber om et tidsperspektiv for tenkte utbedringer.
Bjordal forteller at Vegvesenets forslag i utgangspunktet ikke skal avgjøre akseptert risiko på alle veier, men kun de stedene det er bestemt at sikring skal bygges.
– Målet med kriteriene er ikke å lage en oversikt over hvilke veier som er rasutsatt, men å lage klare retningslinjer for hvor mye som skal gjøres der vi rassikrer, sier hun.
De nye retningslinjene er heller ikke ment å si noe konkret om tidsperspektiv for skredsikring på norske veier.
– Hvor fort vi skal oppnå et skredsikkert veinett vil komme helt an på bevilgningene vi får, sier Bjordal.
Les også: Vil ha gigant-vogntog på norske hovedveier
Vanskelig å videreføre til vei
I det foreløpige utkastet skriver Statens vegvesen at kravene i TEK10 ikke er gjeldende for veier der Statens vegvesen er tiltakshaver. Det reagerer også NVE på i høringsbrevet.
– De har rett i at vi må se på TEK10 som en retningslinje. Vi vil forsøke å tilpasse oss TEK10, men siden den er beregnet på bygninger lar den seg ikke direkte videreføre til vei, sier Bjordal.
Hun legger til at vegvesenet vil endre formuleringen i det endelige utkastet, men at mange av kriteriene i TEK10 er basert på punkt, ikke på strekninger, slik det er behov for under veibygging.
Les også:
– Budsjettet er en katastrofe for elbiler
