Dette er den første vintersesongen hvor det er ulovlig å bruke fluorholdig skismøring i internasjonale langrenn, skiskyting, kombinert og alpint-konkurranser. Bak forbudet ligger det faktum at fluor er skadelig, både for mennesker, dyr og natur.
Framski-prosjektet ved NTNU er et direkte svar på dette, og forskere fra tre ulike miljøer jobber med å utvikle verdens raskeste langrennsski. De involverte snakker til og med om ski med egenskaper som skal kunne skreddersys. Både etter skiløperens ønsker og snøens egenskaper – på den aktuelle konkurransedagen.
Bak de hårete målene står Forskningsrådet, Olympiatoppen, skiprodusenten Madshus og Brav-konsernet. Sistnevnte eier Swix, verdens største produsent av skismurning.
Et helt nytt skidesign
– Dette handler om mye mer enn å erstatte fluormolekyler med andre molekyler i skismurning. Vi må tenke helt nytt rundt det å designe ski, forklarer Alex Klein-Paste, som er professor ved NTNUs institutt for bygg- og miljøteknikk.
– Vi må forstå nøyaktig hvordan friksjon, eller motstand, oppstår under skiene. I tillegg må vi forstå hvordan vi kan endre selve strukturen i overflaten på skisålen. Og så må vi finne ut hvordan vi kan få gliderprodukter til å feste seg best mulig og vare så lenge som mulig.
Skreddersøm til 30 millioner
Tidligere har forskere ved NTNU funnet klare sammenhenger mellom skiens grunnleggende utforming og glid. Framski bygger videre på denne kunnskapen. Med den nye skien blir det mulig med helt individuelle justeringer av skiens egenskaper.
Å utvikle en ny og totalt overlegen ski er et verdensmesterskap i seg selv. Deltakerne har satset 30 millioner kroner og alliert seg med tre ulike forskningsmiljøer for å vinne. Forskningsrådet betaler halvparten.
Ski, såler og smurning som sitter
Forskere og doktorgradskandidater jobber med å utvikle teknologier på tre nivåer:
- Skiens konstruksjon – makro
- Struktur og overflatekjemi i skisålen – mikro
- Fluorfrie smøreprodukter – nano
Ved Institutt for kjemi skal Framskis prosjektleder Audun Formo Buene og stipendiat Silje Iren Strøm jobbe på nano-nivå og finne molekyler som gir sterkest mulig feste og varighet på glideren.
Ved Institutt for maskinteknikk og produksjon jakter professor Martin Steinert og stipendiat Aleksander Auflem i mikrostrukturene for å finne oppskriften på den smarteste skisålen.
I snølaben på Institutt for bygg og miljøteknikk jobber Alex Klein-Paste og stipendiat Johana Fialova med utformingen av selve skien.
Fluorforbudet er innført gradvis de siste årene. Før kunne fluor i større grad oppveie for krevende snøforhold og for skisåler som ikke hadde helt optimal overflate.
– Derfor er vi nå så interessert i selve strukturen i skisålen, forklarer Alex Klein-Paste.
Årsaken til smørebom sitter i sålen
Det vi på godt norsk kaller en smørebom, altså når løpere taper i skikonkurranser fordi smurningen ikke passet perfekt til snøforholdene, dreier seg egentlig om en strukturbom, ifølge Klein-Paste.
.png){kind=logo}
– Sjansen for smørebommer øker uten fluoren. Det er ekstremt krevende å finne molekyler som er like vannavstøtende og ellers har de samme egenskapene. Det er jo en grunn til at vi har drevet med kjempedyre fluorprodukter. De er rett og slett teknisk overlegne, men nå må vi altså finne alternativer, forklarer professoren.
Gullmedaljer og nyskaping
– Vi vet at en del har en forestilling om en gjeng sprø forskere i en kjeller på NTNU, som gjør revolusjonerende ting som vil sikre Norge nye gullmedaljer. Det er ikke akkurat slik det fungerer, ler han.
– Ikke?
– Nei. Det interessante er samarbeidet mellom oss og industrien som lager skiene. Og videre er det jo utøverne og deres enorme innsats som til slutt skaper resultatene. Som forskere utvikler vi kunnskap som gir grunnlag for nyskaping, så industrien kan overleve konkurransen.
Beyonder: – Et norsk produkt produsert i Kina
Mange jakter gull-oppskriften
Framski er ikke akkurat alene om å jakte på den fluorfrie gull-oppskriften. De har kolleger og konkurrenter, både ved Universitetet i Innsbrück i Østerrike og andre steder i verden. Alle jakter på den beste løsningen.
– Det er en konkurranse, og selvsagt håper vi å komme først. Det vil være viktig, også for NTNU som universitet, å vise at vi har bidratt, sier Klein-Paste.
Alt handler om å forstå nøyaktig hva som foregår i det øyeblikket skisålen, eller slipen, møter snøen. Klein-Paste beskriver det som skjer under skiene akkurat da som uhyre spennende og uhyre sammensatt.
Laserteknologi og bærekraft
– Det er mange der ute som er gode både til å lage, preparere og smøre ski. Mange vet hva de gjør, men veldig få kan forklare hvorfor de gjør det. Vi er veldig interessert i å forklare dette hvorfor, understreker han.
Framski utvikler en ny teknologi der de bruker laser til å strukturere skisålen på mikroskala. Dagens metode er steinsliping. Prosjektet har også som mål å utvikle en permanent overflatebehandling av skien. Det er også et mål å gjøre det lettere både å reparere og resirkulere superskiene om de skades.
Har laget modellski
I Snølaben ved IBM har de utviklet en modell-ski, der de kan skille ut, teste og måle friksjon ved ulike typer belastninger på ulike typer snøunderlag. Johana Fialova skal blant annet forsøke å få full kontroll på hva som skjer i kontaktsonene både foran og bak på skiene når de møter snøen. For å forstå mest mulig, skal hun teste og måle friksjonen foran og bak, hver for seg, og på forskjellige snølag.
Dette er et nokså ukjent landskap. Til nå er de fleste glidmålinger og friksjonstester er gjort på hele skilengden. Vi vet for lite om hvor friksjonen oppstår. Og om nøyaktig hvor det punktet er langs skiene hvor vi har god glid, og hvor vi ikke har det, forklarer forskerne.
Forskning tett opp til brukere
– Det er dette vi skal teste, steg for steg. Vi skal undersøke tre ulike overflatestrukturer mot ulike underlag, sier Fialova, som synes det er topp å kunne forske på noe som er så tett på brukerne.
Framski er et innovasjonsprosjekt i næringslivet. Målet er ikke bare flere norske gullmedaljer i skisporet. Det handler også om å øke norsk nyskapning, styrke næringsliv og sikre arbeidsplasser. Forsker Alex Klein-Paste svarer et klart ja på spørsmålet om superskiene blir startklare til VM i Falun i Sverige i 2027.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Ekspert om E6-raset: – Fjellsikringen kan virke mangelfull
