Okea og Equinor har sammen med partnerne på Draugen og Njord-feltene bestemt seg for å elektriofisere Draugen og Njord A. De har nå levert inn revidert plan for utbygging og drift for feltene til Olje- og energidepartementet.
Prosjektet vil redusere utslippene med totalt 330.000 tonn CO2 i året, fordelt på 200.000 tonn fra Draugen og 130.000 tonn fra Njord A, opplyser Okea i en pressemelding.
Elektrifiseringen av de to feltene vil koste nærmere 7,3 milliarder kroner, som deles av de to lisensene. Njord-lisens andel er på i overkant av 3 milliarder kroner.
80 MW
Prosjektet blir et samarbeid, hvor Okea får ansvaret for kraftinfrastrukturen fra land til Draugen, mens Equinor får ansvaret for kabelen fra Draugen til Njord og for de nødvendige oppgraderingene av Njord A.
Njord A og lagerskipet Njord Bravo kom i høst tilbake på feltet etter omfattende oppgradering, for at feltet skal kunne produsere i 20 nye år. Når de nå også legger om til elektrisk kraft, vil de to eksisterende gassturbinene for hovedkraftpå Njord A bli erstattet med elektrisk kraft fra land via Draugen. Med dette vil om lag 60 prosent av kraftbehovet til Njord A bli elektrisk, og lagerskipet Njord Bravo vil bli fullelektrifisert.
Feltene vil kreve en kapasitet på opptil 80 MW i året, og vil kobles til strømnettet i Åfjord kommune, som også var anbefalingen fra Statnett og NVE.
Transformatoren som opereres av Tensio, har en kapasitet på 200 MW, og prosjektet utløser ikke behov for nettforsterkning.
Det er forventet at kabelen er klar til å plugges i i begynnelsen av 2027.
Kontrakter
Draugen-lisensen har søkt om forlenget levetid til 2040. Selskapet mener elektrifiseringen vil resultere i lavere kostnader og bedre økonomi for feltet – som igjen vil gjøre det mer attraktivt å lete etter mer ressurser i området.
Okea har signert en intensjonsavtale med Aker Solutions og en kontrakt med NKT i forbindelse med prosjektet. Begge avhenger av at prosjektet godkjennes av norske myndigheter.
Starter opp oljefelt dagen før rettssak: – Oljeindustrien og staten driter en lang marsj i rettsstaten