.jpg)
Nå tar Enova grep og varsler vesentlig sterkere virkemiddelbruk, slik at de grønne prosjektene på sjøen kan konkurrere med de fossile alternativene. To nye støtteprogrammer for hydrogenknutepunkter og ammoniakkinfrastruktur vil bli lansert i løpet av det kommende året.
Begge vil kunne gi støtte på opptil 80 prosent av investeringskostnadene.
Det er nødvendig om vi skal utløse potensialet i satsingen og lykkes med omstillingen i maritim sektor frem mot 2050.
Økte kraftpriser, svak kronekurs og høy inflasjon
Våren 2022 støttet Enova fem knutepunkter for hydrogen til maritim transport. Med disse prosjektene, sammen med støtte til en rekke hydrogen- og ammoniakkfartøy, trodde både prosjekteierne og vi at de første fartøyene ville komme på vannet.
Nå, snart to år senere, ser vi at dette langt på vei har uteblitt.
Det kan pekes på mange årsaker: økte kraftpriser, svak kronekurs og høy inflasjon.
Alt dette bygger opp under det sentrale problemet: Prosjektene blir rett og slett for dyre selv med vesentlig støtte til investeringene både til produsent og reder. Særlig er det en utfordring at de grønne drivstoffene, hydrogen og ammoniakk, blir vesentlig dyrere enn de fossile.
Det gjør at de grønne prosjektene ikke kan konkurrere med de fossile over tid.
En prioritering for Enova
Omstillingen av maritim sektor er en av Enovas prioriterte satsinger. Når vi ser at barrierene for aktørene fremdeles er så fremtredende, må vi ta grep.
Da må vi aller først bli enige om hva målsettingen med satsingen er – for å finne riktig verktøy til rett jobb.
Foreløpig er satsingen på et nullpunkt: Det er kun ett fartøy på sjøen (Norleds Hydra på Sør-Vestlandet), og det er ingen produksjonsanlegg for hydrogen i drift . Da blir det viktige første steget å komme i gang – å få etablert de første fungerende verdikjedene for hydrogen og ammoniakk for skipsfarten i Norge.
Å bygge en grunnmur, rett og slett.
I dette legger vi at det må finnes infrastruktur for både hydrogen og ammoniakk som gjør at man kan seile grønt, både langs kysten og nedover til Europa. Og at det må finnes fartøy som velger å bruke drivstoffene i daglig drift. Samtidig må alle prosjektene ha en bærekraftig økonomi slik at de har naturlige insentiver til å opprettholde driften i konkurranse med de fossile alternativene.
Om vi er enige om at dette er målet og dermed oppgaven som skal løses, er neste skritt å finne riktig verktøy.
Ingen har gjort dette før, og det er ikke gitt hvilket verktøy som er det beste.
Tilstrekkelig investeringsstøtte kan utløse prosjektene
For Norge og Enova er det viktig å velge det verktøyet som løser oppgaven mest effektivt og med lavest mulig risiko. Både for dem som skal bruke verktøyet og for dem det skal brukes på. I dette tilfellet er det aktørene i hydrogenverdikjeden på den ene siden, og staten ved Enova på den andre..
Med dette som utgangspunkt har vi nok en gang snudd alle steinene og utforsket hele handlingsrommet i verktøykassa vår – statsstøtteregelverket. Det innebærer at vi har regnet oss gjennom både investeringsstøtte til produsent og til forbruker, forskjellige typer driftsstøtte (inkludert differansekontrakter) til de samme aktørene og forskjellige kombinasjoner av disse.
Basert på denne grundige gjennomgangen har vi konkludert med at tilstrekkelig investeringsstøtte setter både Enova og prosjektene i stand til å løse oppgaven. Produsentene kan selge hydrogenet til samme pris som fossile drivstoff og fremdeles tjene penger – både år for år og for prosjektet samlet over livsløpet.
Rederne får god hjelp til å gjennomføre investeringen gjennom vesentlig investeringsstøtte. I driftsfasen har de samme kostnader for drivstoff som tidligere, og de sparer kanskje til og med penger siden de nye, grønne fartøyene som oftest er mye mer energieffektive enn den gamle, fossile flåten.
Støtte på opp til 80 prosent
Og hva er tilstrekkelig investeringsstøtte?
I dag lanserer Enova endelig de to varslede støtteprogrammene «Hydrogen i fartøy» og «Ammoniakk i fartøy» med støtte på opptil 80 prosent av den ekstra investeringskostnaden for det grønne fartøyet sammenliknet med det fossile.
Samtidig varsler vi at det vil lyses ut en ny konkurranse om maritime hydrogenknutepunkter i løpet av våren 2024. Her vil vi også kunne gi støtte på opptil 80 prosent av investeringskostnadene for produksjonsanlegget og infrastruktur for å gjøre hydrogenet tilgjengelig for de maritime brukerne.
Siden utlysningen skal gjennomføres som en konkurranse, vil de som ber om minst støtte per installerte kapasitet på produksjonsanlegget, vinne frem.
Det vil legges som en forutsetning at søkerne gjennom søknaden kan demonstrere prosjektets evne til å bli økonomisk bærekraftig basert på støtten det søkes om og at salgsprisen for hydrogenet i markedet kan konkurrere med fossile alternativer.
Selve støtteprogrammet vil legges ut for innspill fra markedet i løpet av første kvartal 2024.
Skaper lønnsomme prosjekter
Enovas analyser viser at disse støttenivåene vil være tilstrekkelig til å oppnå lønnsomme prosjekter både for produsentene og rederne. Både i driftsfasen og overordnet for hele investeringen.
Da har prosjekteierne naturlige insentiver i markedet til å opprettholde driften dag for dag, uten å være avhengig av løpende subsidier fra staten.
Det gir et effektivt virkemiddel som reduserer risikoen både for aktørene, som får tilstrekkelig økonomiske insentiver tidlig i prosjektløpet til å gjennomføre investeringen og slipper risikoen knyttet til usikkerhet rundt fremtidig støtteordninger for å kunne regne hjem prosjektene, og for staten som unngår å låse seg til støtte i mange år fremover.
Maritim næring: Mener ministeren sitter på klimanøkkel – men ikke vil bruke den
Investeringsstøtte til ammoniakkinfrastruktur
Siden forrige gang Enova lyste ut midler til hydrogenknutepunkter, har fartøyprosjekter med ammoniakk som drivstoff også blitt modnet betraktelig, og dette fremstår nå som en like aktuell løsning som hydrogen. I motsetning til for hydrogen, foregår produksjon av ammoniakk helst i stor skala, det er enkelt å frakte og det finnes et verdensmarked for kjøp og salg. I tillegg er det i ferd med å etableres sertifikatmarkeder for «grønn» og «blå» ammoniakk, som gjør at man etter hvert vil kunne få tilgang til disse drivstoffene hvor som helst i verden.
Den globale lista over storskala prosjekter for produksjon av både «grønn» og «blå» ammoniakk er lang, og mange prosjekter har alt sikret finansiering i milliardklassen, enten fra nasjonale virkemidler (også norske) eller gjennom EUs innovasjonsfond.
Det gjør at utfordringene for å kunne lykkes med å etablere de første fungerende verdikjedene for ammoniakk i Norge er mindre enn for hydrogen.
Men infrastrukturen langs kysten gjenstår, og denne vil Enova nå gi støtte til å bygge opp, over samme lest som for hydrogenknutepunktene. I løpet av høsten 2024 vil Enova derfor lansere et nytt program for investeringsstøtte til infrastruktur for mottak, lagring og bunkring av ammoniakk for maritim transport.
Også denne utlysningen vil gjennomføres som en konkurranse og med mulighet for støtte på opptil 80 prosent av investeringskostnadene.
Skal bygge grunnmuren
Om vi lykkes med dette – å etablere de første fungerende verdikjedene for både hydrogen og ammoniakk i Norge – vil vi få etablert en første infrastruktur for drivstoffene langs kysten, få opparbeidet oss verdifull og nødvendig erfaring og kompetanse, demonstrert teknologier og modnet de nødvendige leverandørkjedene.
Nå skal vi bygge grunnmuren. Og til det trenger vi de mest fremoverlente aktørene med de beste løsningene og prosjektene. De vil kunne få tilstrekkelig hjelp og støtte gjennom den styrkede satsingen til at grunnmuren blir robust og solid – også i konkurransen med de fossile løsningene over tid.
Med en slik grunnmur i bunn kan vi ta satsingen videre basert på ny virkemiddelbruk eller endrede rammevilkår frem mot 2040 og 2050.
For selv om vi nå bygger grunnmuren, er det et langt lerret å bleke før løsningene kan stå på egne ben uten vesentlig hjelp og støtte.
Norges hydrogen-planer: – Det virker vanskelig
