Torsdag ble den første prototypen av roboten Autoagri avduket i Leksvik på Fosen i Trøndelag. Den er en selvkjørende redskapsbærer som ifølge produsenten kan supplere traktoren, eller erstatte den helt i noen sammenhenger.
Mens tunge oppgaver som rundballpressing fortsatt må gjøres av traktoren, kan Autoagri ta seg av gressklipping, setting, såing, ugressfjerning og sprøyting.
– Dette er oppgaver hvor man ofte kjører veldig sakte. Det er en monoton og kjedelig jobb for sjåføren, samtidig som det krever høy presisjon. Det er gjerne slike oppgaver man ser for seg først når det kommer til autonomi, sier Jostein Sandvik, daglig leder i Autoagri.
Starter med gress og grønnsaker
Sandvik ser for seg at oppgaver innen grønnsakproduksjon er de mest lavthengende fruktene innen landbruket. Men selskapet tror at de aller første kundene kan komme innen park og anlegg.
– Det kan for eksempel være å slå gress på store areal, som flyplasser, sier Sandvik.
Roboten kan operere på egen hånd, med en fjernbetjening som bonden kan følge med på. Den kan også gå i tospann med traktoren. Autoagri har samme redskapsfeste som en traktor, og kan bruke en del utstyr som allerede finnes på markedet.
– Tradisjonelle traktorer og traktorutstyr er stort, og kan ha vanskelig for å komme til på mindre og brattere områder. Da kan redskapsbæreren være til hjelp, sier Sandvik.
To elmotorer i hvert hjul
Hvert hjul har to elmotorer, én for framdrift og én for sving. De fire hjulene styres individuelt, men samarbeider om framdrift og sving. Kjøretøyet skal også kunne kjøre sidelengs og svinge rundt sin egen akse.
Redskapsbæreren kjører på GPS, og har sensorer som jobber sammen med sensorer på utstyret.
– Vi leverer selve plattformen, og så skal utstyrsprodusentene få utvikle intelligent redskap man kan feste på. Vi tror denne plattformen kan gi nye muligheter. Det er ikke formålstjenlig å ha alt utstyr på en stor, tung traktor, sier Sandvik.
Redskapsbæreren veier 2,4 tonn, og kan løfte to tonn.
– Den kan bære tunge redskap fordi man henger dem midt under, ikke bak som på traktoren. En traktor må være over fem tonn for å klare en slik bør, for den kan velte bakover med forhjulene i lufta.
Jordpakking er et problem
Siden 1950-tallet har vekten på en traktor økt fra litt over ett tonn, til over ti tonn for de største modellene i dag. I takt med dette, har også jordpakking blitt et stadig større problem.
– Traktorer dimensjoneres ut fra den tyngste oppgaven den skal gjøre, og det er ikke uvanlig å ha tre-fire traktorer på en gård. Redskapsbæreren kan ikke ta over alle oppgavene, men én traktor kan nok erstattes, tror Sandvik.
.png){kind=logo}
Når det tunge utstyret er montert midt under doningen, får man også fordelt vekten på alle fire hjul og utjevnet vekten bedre.
Den første selvkjørende el-traktoren skal testes på en bondegård i Norge
Første levering neste år
I tillegg til at roboten jobber helg og natt uten å klage, kan den også jobbe utslippsfritt. Autoagri skal lage både en helektrisk modell og en ladbar hybrid.
Kjøretøyet kan settes opp med ulike hjultyper og sporbredder, noe som er viktig i grønnsakproduksjon, der rad-avstanden varierer avhengig av grønnsak.
De første enhetene skal selges til utvalgte kunder neste år. Ifølge Sandvik finnes det ingen direkte konkurrenter i kommersielt salg enda, men flere lignende prosjekter er på gang rundt om i verden.
Men hva med regelverket? Kan roboten slippes alene ut på åkeren allerede i dag?
– Reglene er under utvikling, men det er mulig å slippe den av gårde også i dag, forsikrer Sandvik.
