Da Norge bestilte minst 16 nye redningshelikoptre i desember 2013, var det i kontrakten at de første to maskinene skulle leveres innen 1. april 2017.
Det skjedde ikke. Men verken kjøperen, Justis- og beredskapsdepartementet, eller produsenten, Leonardo Helicopters i England, ønsker å si særlig mye om årsaken til forsinkelsen eller nøyaktig når 330-skvadronens hovedbase på Sola får de nye AW101-maskinene.
– Planen er at de første helikoptrene kommer til Norge sommeren 2017, heter det i en epost fra departementet.
Nyvinninger
På oppfølgingsspørsmål om årsaken til forsinkelsen og hva slags konsekvenser dette får for innfasingsprogrammet, svarer kommunikasjonsenheten i departementet:
– Forsinkelsen skyldes utfordringer i produksjonen, test og sertifisering av de første helikoptrene. De nye helikoptrene vil ha verdensledende teknologi og en rekke nyvinninger. Innføring av ny teknologi vi ofte innebære utfordringer i utviklings- og testfasen.
Det er spesielt to av nyvinningene som har skapt en del vanskeligheter: Den nye digitale autopiloten og den nye aesa-radarinstallasjonen. Men da Teknisk Ukeblad besøkte helikopterfabrikken i Yeovil sist høst, ble dette sagt å være under kontroll.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer, skal det nå i 2017 ha oppstått ytterligere noen mindre systemintegrasjons-problemer som har tatt tid å løse, men som nå skal være fikset.
Leonardo Helicopters opplyser i en epost i forrige uke at de er i ferd med å forfatte en offisiell uttalelse om forsinkelsen.
Helikopterprodusentens norske representant, Conrad Mohr AS, vil heller ikke si noe og viser til at det er bestemt at det kun er Justisdepartementet som uttaler seg om framdriften i prosjektet.
- Her er oversikt over all den nye teknologien: Fra denne arbeidsplassen skal det reddes liv i 40 år
Fortsatt AW101 i drift neste år
Etter planen skulle de to første helikoptrene starte operativ testing («OT&E») nå i april. Denne fasen er beregnet å ta ett år før basen kan settes opp med AW101 i beredskap og Sea King kan fases ut. Det er for øvrig plan om å ta leveranse av ytterligere ett helikopter i år som skal bidra i testinga i Norge.
Ifølge departementet er det fortsatt slik at de første AW101-helikoptrene skal settes i drift i 2018 og at alle 330-skvadronens baser skal være operative med de nye helikoptrene i løpet av 2020.
Formålet med OT&E er forenklet sagt å finne ut nykommernes faktiske kapasiteter og begrensninger, og verifisere at maskinene er riktig utstyrt og bemannet.
De første maskinene som nå testes i England skal inn igjen på produksjonslinja for såkalt «retrofit», ettersom hjelmmontert display (HMD) ennå ikke er ferdig.
Sola er den første basen som blir operativ med AW101-helikoptre, etter opprinnelig plan fra april 2018. Deretter er innfasingsplanen at Ørland følger i oktober 2018, Banak i april 2019, Bodø i oktober 2019, Rygge i mai 2020, mens Florø får sine AW101-helikoptre i drift i november 2020.
- Hva blir navnet? Her flyr «Fisherman's Friend» for første gang
Mye ny teknologi
Det er litt over et år siden det første norske AW101-helikopteret (serienummer 0262) var i lufta for første gang. Det andre helikopteret, Norway 02 med serienummer 0264, fløy første gang i august i fjor.
Sett fra utsiden har den norske anskaffelsesprosjektet hatt få forsinkelser de siste tre-fire årene. Imidlertid har det kanskje blitt mindre hyllevare-teknologi om bord enn det som gjerne ble sagt under anbudskonkurransen.
Mye av teknologien er så ny at den faktisk integreres for første gang på de norske maskinene. Eksempelvis er Norge lanseringskunde på den nye Osprey-radaren.
– Alt som finnes av sensorer er plassert i denne plattformen. Dette er og vil være det mest avansert søk- og redningshelikopteret som finnes i verden, det er det ingen som helst tvil om, har Jon Clark, som er ansvarlig for det norske prosjektet i Leonardo Helicopters, tidligere sagt til Teknisk Ukeblad.
Dette øker den redningstekniske evnen på et luftfartøy som fra før har gode flygeytelser stort kraftoverskudd, redningskapasitet og rekkevidde.
- Flere detaljer: Norges nye redningshelikopter først ute med helt ny teknologi
Evakuerte 50 om gangen
Det som skiller AW101 fra andre redningshelikoptre vi har sett i bruk i Norge, som Sea King, H225 og S-92, er at det har tre motorer. Det bidrar til å øke vekt og pris, men gir samtidig et kraftoverskudd og økt sikkerhet ved bortfall av én motor.
Helikopteret har demonstrert både evnen til å takle 40 knop sidevind i 12 500 fots høyde, 3G belastning, som er mye for en så stor maskin, og hovedgirboksen (MGB) har demonstrert at den klarer å holde ut i mer enn 30 minutter uten smøring.
Flymaskinen har i sine år i kanadisk og japansk tjeneste vist at det takler kaldt klima og at isingsbeskyttelsen fungerer som den skal. Selve kabinen er ikke så mye større enn på Sea King, fire prosent større volum (29 m3) og ti prosent større gulvareal (15,3 m2), men løfteevnen er i en helt annen klasse. De norske AW101-ene blir sertifisert for en maksimal avgangsvekt på hele 16 tonn.
Helikopteret kan fly i nærmere sju timer med tomotors-cruise og standard drivstofftanker og tilbakelegge en distanse på cirka 1 500 kilometer (810 nautiske mil), uten reserver igjen. Med ekstra drivstofftanker kan helikopteret klare ytterligere en time flygning.
Det betyr at redningskapasiteten går langt utenpå hovedkravet i anbudskonkurransen, nemlig evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.
Produsenten selv sier de kan «gå lenger ut enn 300 nautiske mil og redde flere enn 25». I forbindelse med Fukushima-katastrofen evakuerte for eksempel Japan 50 personer om gangen med sine MCH-101.
- Sikorsky feirer seg selv: Mens Airbus Helicopters er i krise
