Det er liten tvil om at regjeringen har intensjoner om å kutte Norges klimagassutslipp.
Den har også en plan for hvordan dette skal gjøres. Men skal en plan være god, må den følges av handlinger som tar oss mot målet planen er til for å nå.
En del av regjeringens plan for å nå målet om utslippskutt fra sjøfarten er utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Kravet om utslippsfrie ferger skulle tre i kraft i fjor, etterfulgt av krav til utslippsfrie hurtigbåter fra 2025. Slik ble det ikke.
Alt fra klimabevegelsen til næringsliv og fylkeskommuner venter fortsatt i spenning på at regjeringen skal handle.
Trenger drahjelp
Mest utålmodig venter nok fylkeskommunene. For selv om flere fylkeskommuner allerede har investert i utslippsreduserende teknologier for ferger og hurtigbåter, og fergene regnes som en suksess i norsk, maritim klimaomstilling, er det behov for drahjelp fra staten.
Omstillingen koster. Det er flere fylkeskommuner som nå kjenner at grensen for merkostnader til utslippsfrie ferger er nådd.
NRK fortalte tidligere denne uken om at flere samband i Nordland og Finnmark er lyst ut uten krav til nullutslipp, og at det samme vurderes i Vestland. Årsaken? De fylkene som er tidlig ute og klare til å lyse ut klimakrav før forskriften kommer, straffes i praksis økonomisk.
Med kravet følger nemlig finansiering av fylkeskommunenes merkostnader til utslippsfrie ferge- og hurtigbåtsamband. Det kommer godt med.
Seks samband på diesel
De siste årene har vi sett en stor økning i energipriser og kapitalkostnader, noe som forverrer kostnadsbildet og øker risikoen. Flere fylker står nå i en spagat mellom å avlyse utslippskutt eller gi et dårligere tilbud til befolkningen.
Ifølge Samferdselsdepartementet jobber de med saken, men utlysningen av seks samband på diesel dette halvåret tyder på at de ikke jobber fort nok.
Vår frykt er at dette arbeidet skal hales enda lenger ut i tid og slik gi flere konvensjonelle samband og fossildrevne ferger til 2040. Hensikten med forskriften var neppe å forsinke utrullingen av nullutslippsteknologi.
Forsinkelsen er heller ikke godt nytt for norsk næringsliv. Klimakrav til ferger og hurtigbåter gir en forutsigbar etterspørsel etter nullutslippsteknologi. Det trenger næringslivet for å tørre å satse grønt.
Hydrogenfergene over Vestfjorden
Se bare til Bodø og fergene over Vestfjorden, der offentlig etterspørsel etter hydrogenferger har resultert i en grønn kabaret: Torghatten skal operere ferger som bygges av Myklebust og kjører på GreenHs lokalproduserte grønne hydrogen. Dette er bare ett av mange eksempler på bruk av norsk teknologi og aktører.
Blir utslippsfrie ferger og hurtigbåter en suksesshistorie som snubler på oppløpssiden?
Heldigvis finnes det (også her) en klimaløsning:
Regjeringen bør gå tilbake på budskapet om finansiering og tillate at samband utlyst fra og med 2024 inngår i finansieringsordningen som følger nullutslippskravet til ferger og hurtigbåter.
Slik kan regjeringen vise at de står bak egen politikk og at forsinkelsene ikke skyldes vond vilje, men at arbeidet er krevende.
Dette vil gi et tydelig signal til fylkeskommunene om at regjeringen står ved sin plan – og at den er god. Slik kan fylkeskommunene fortsette sin satsing på utslippsfrie ferger og hurtigbåter og opprettholde tilbudet til sine innbyggere.
Verdensarvfjordene: Krav om nullutslipp fra små skip