Veidekke legger sine planer om å bygge to hydrogendrevne bulkskip på is, kunne TU fortelle sist uke. I begrunnelsen trekker Veidekkes kommunikasjonssjef Helge Diset frem at «de positive gulrøttene er uforutsigbare og for små». Nå er det på høy tid at norske politikere innfører differansekontrakter som verktøy, slik at dette blir det siste hydrogenprosjektet som legges i skuffen.
Hele 31 rederier hadde meldt seg på i konkurransen om å få stå for selve byggingen og driften av bulkskipene til Veidekke. Nå får ingen av dem muligheten. Dette er et stort tap for norsk maritim næring, som mister en verdifull mulighet til å bygge kompetanse på ny og klimavennlig teknologi med stort eksportpotensial.
Ikke unikt
Dessverre er det ikke unikt når Veidekke nå legger sitt hydrogenprosjekt på is. Det samme skjedde med Fiskerstrand Verfts PilotE-prosjekt for ombygging av en ebil- og passasjerferge til hydrogendrift. Også det prosjektet endte på tegneblokka grunnet økonomisk usikkerhet. Når alt kom til stykket, hadde ikke Møre og Romsdal fylkeskommune økonomi til å delta videre i prosjektet og sette fergen i drift.
Selv om det er uheldig for norsk hydrogensatsing, er det ikke vanskelig å forstå valget til Veidekke. Per i dag er både kostnad og øvrig risiko for stor. Mens man i Tyskland støtter dem som går foran med inntil 80 prosent av merkostnadene, begrenses støtten i Norge som regel til 50 prosent. Når vi vet at det i tillegg er risiko angående hvordan teknologien vil fungere i praksis, som selskapene utelukkende må ta på sin kappe, blir totalen for stor.
Flere prosjekter på vei
I Norwegian Hydrogen er vi daglig i kontakt med aktører som enten planlegger eller vurderer å satse på hydrogenbaserte løsninger. Vi skal gjøre vårt for å fjerne usikkerhet og redusere risiko gjennom å tilby dem norskprodusert grønt hydrogen uavhengig av hvor og når de trenger det. Men skal vi unngå at flere prosjekter ender som Veidekkes, må også staten på banen med mer kraftfulle virkemidler.
Differansekontrakter kan løse mye
Differansekontrakter er et forholdsvis nytt begrep. Likevel har det allerede blitt trukket frem av både tidligere og nåværende klima- og miljøminister og dagens næringsminister som et viktig verktøy. Kort fortalt vil en differansekontrakt innebære at staten, for eksempel gjennom Enova, i en overgangsperiode dekker prisforskjellen mellom marin diesel og hydrogen. Dette vil løse mye av usikkerheten knyttet til økonomi på driftssiden for selskaper som Veidekke og andre som vurderer å bygge båter og skip med hydrogen som drivstoff.
Innføring haster
Selv om regjeringen har pekt på differansekontrakter som et viktig verktøy, er ikke ordningen rullet ut i Norge som den forutsigbare standarden norsk maritim næring trenger. Innføring haster. Og det kan ikke være slik at Enova må vurdere differansekontrakter opp mot alle sine andre ordninger. Vi trenger en universell overgangsordning med differansekontrakter som er åpen for hele maritim sektor. Og vi trenger den nå.
Skal gå mellom Bodø og Lofoten: – Begynner bygging av verden største hydrogenferger
