Hvor i Norges lover finner du reglene om hvem som kan permitteres når? Ingen steder. Norge har nemlig ingen egen permitteringslov. At Teknisk Ukeblad Media og tusenvis av andre bedrifter har permittert ansatte under koronakrisen, skyldes at reglene i hovedavtalen mellom NHO og LO regnes som sedvane. Reglene gjelder i arbeidslivet, enten man er med i de store hovedorganisasjonene eller ikke.
Det er bra at vi har et slikt system, der partene i arbeidslivet kan drive fram gode ordninger som resten av samfunnet tar i bruk. Riktignok er permittering nevnt i andre lover, men det er avtalen mellom NHO og LO som er grunnlaget.
Utdaterte regler
Koronakrisen viser svært tydelig at permitteringsreglene er utdatert, og har sitt opphav i et gammeldags industrisamfunn som vi i stadig mindre grad preges av.
Grovt sagt er permittering et verktøy vi har når det ikke er mer arbeid i bedriften, og den er i ferd med å gå konkurs fordi den ikke har penger til å betale ut lønn eller andre forpliktelser. Da går arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten sammen i et spleiselag.
Manglende inntekter betyr ikke at bedriften har lite å gjøre. Den tankegangen er utdatert
Men i det moderne arbeidslivet er det langt fra slik at det er mangel på oppgaver som er problemet. Dermed passer heller ikke modellen for mer moderne bransjer enn aluminiumsverk, oljeplattformer eller sagbruk, som i liten grad kan produsere for lager.
Jeg gråter også for min «syke mor», altså kollegene i bedriften som er permittert fordi annonsemarkedet og konferanseaktiviteten har stoppet helt opp med koronakrisen. Det ikke slik at det mangler arbeidsoppgaver hos oss. Journalistene vi har permittert, har svært mange oppgaver de burde ha løst, i stedet for å få betalt for å «gå hjemme».
Manglende inntekter betyr ikke at bedriften har lite å gjøre. Den tankegangen er utdatert.
Hva med aktiv permittering?
Når et nytt selskap får tilskudd i oppstarten, får det i praksis støtte for å ha ansatte som fyller sine arbeidsoppgaver fram til markedet forhåpentligvis oppdager selskapets produkt og kjøper det.
Vi kunne benyttet den samme logikken ved permitteringer: Hvis noen vilkår er fylt, kan bedriften iverksette en aktiv permittering av ansatte. Det betyr at de fortsetter å jobbe på arbeidsplassen, men får i en periode dagpenger fra staten i stedet for lønn.
På den måten vil et selskap som ikke mangler oppgaver, men mangler inntekter på grunn av uforutsette hendelser, faktisk kunne drive gjennom krisen.
Noe liknende er lansert som en del av krisepakken i Danmark, der staten betaler tre firedeler av lønna (riktignok begrenset oppad til rundt 280.000 danske kroner).
Teknisk Ukeblad Media har heldigvis gode eiere som støtter, men på langt nær alle er i en slik situasjon.
Kan ikke bli subsidiering
En innvending mot et slikt system, er at det kan bli sett på som subsidiering av selskaper i en bransje hvor andre konkurrenter ikke får samme hjelp. Det kan være fristende for noen arbeidsgivere å la ansatte jobbe fullt for 60 prosent lønn, og at det derfor ikke bare er staten, men også de ansatte, som subsidierer bedriften.
Det er riktig. Derfor er det heller ikke sikkert at det jeg her kaller aktiv permittering gjør at selskapet over tid bør slippe unna kostnadene. For eksempel kan vi se for oss at det å iverksette aktiv permittering gjør at selskapet må betale pengene tilbake til staten innen en viss periode – kanskje tre år.
Det vil også være naturlig å tenke seg at aktiv permittering bare kan brukes i spesielle tilfeller av begrenset varighet.
Dernest må det antakelig noen klare kriterier til for å kvalifisere til en slik situasjon. Det kan tenkes at man bør være en del av en definert bransje.
Kan gjelde for IT-bransjen
I tillegg til mediebransjen, kan jeg se for meg at IT-bransjen kunne kvalifisert. Der kan også ansatte ha arbeidsoppgaver selv om inntektene uteblir – for eksempel utvikling av forskjellige komponenter og mer komplette datasystemer.
Permitteringsordningene virker i tradisjonelle bransjer. Det indikerer i alle fall forskning etter finanskrisen rundt 2008. Da var det også lettere for norske enn svenske bedrifter å komme raskt i gang igjen, fordi Norge den gangen hadde langt bedre permitteringsregler enn nabolandet.
Vi trenger et regelverk som passet for et moderne arbeidsliv. Slik er ikke permitteringsreglene i dag
Da Holden-utvalget la fram sin offentlige utredning om tiltak for økt sysselsetting i fjor, var permitteringsreglene knapt nevnt i det hele tatt. Så oppmerksomheten om reglene må sies å være lav.
Et lønnstilskudd i stedet for de klassiske permitteringene kunne gjort for eksempel Teknisk Ukeblad Media i stand til å innovere oss gjennom krisen ved å utvikle nye produkter og finne nye bein å stå på.
Alle kunne tatt tak i de tingene vi vanligvis ikke tar oss tid til. Slik kunne flere bransjer også på et vis kommet styrket igjennom krisen.
Uansett utforming i framtiden: Vi trenger et regelverk som passet for et moderne arbeidsliv. Slik er ikke permitteringsreglene i dag. Det er også lite sannsynlig at disse vil bli dramatisk endret via hovedavtalen. Til det er LO altfor preget av den gammeldagse industritankegangen.
Første skritt vil være å sette ned et offentlig utvalg som skal berede grunnen for Norges første lov om permitteringer i arbeidslivet. Det vil være på tide.
