Direktør Joakim Hauge viser frem de gjennomsiktige posene med sand fra ørkenen utenfor Doha i Qatar. Den ene sanden er tørr og ren – slik den var før Sahara Forest Project kom inn.
Den andre er rikere, med spor av humus – slik den var da ørkendyrkingspiloten var over.
Sjefen for Sahara Forest Project har denne høsten blitt intervjuet i en rekke internasjonale medier og holdt flere innlegg om resultatene som har vært over all forventning. Tidsskriftet Science har også omtalt prosjektet.
Les også: Bellona høster agurker i ørkenen
Møtte skepsis
Den grønne drømmen ble første gang lagt frem for et bredere publikum under klimatoppmøtet i København.
Det var en besnærende tanke om å lage vann, strøm, mat og drivstoff i ørkenen – ved å kombinere eksisterende teknologier. Selv om mange var fascinert, ble det også hvisket om at dette var nok et utopisk klimaprosjekt, og at det trolig ville ende sine dager i en skrivebordsskuff.
Men Sahara Forest Project har siden den gang motbevist dette i flere omganger.
Først fikk skeptikerne se at gjødselprodusentene Qafco og Yara sluttet seg til pilotprosjektet i Qatar. Så startet byggingen. Denne høsten har de fått se at systemet virker i praksis etter at det sto ferdig til klimatoppmøtet i Doha før jul i fjor.
– Målet er å vise verden at dette er mulig, vise at ikke alt bare er håpløshet, at god teknologi og kunnskap kan være et utgangspunkt for grønn vekst, sier Hauge.
Les også: Teknologene kan bli de nye værgudene
Senket temperaturen
Pilotprosjektet i Qatar har huset en kombinasjon av saltvannsdrivhus, konsentrert solkraft og solceller, fordampningshekker for utendørs beplantning, algedyrking og salttørkingsanlegg.
Det saltvannskjølte drivhuset har vist seg å være svært produktivt. Avlingene høstet på pilotanlegget i Qatars brennhete ørken kunne konkurrere med kommersiell produksjon i Europa – både når det gjelder kvalitet og mengde, men med bare halvparten av vannforbruket til tradisjonelle drivhus i Qatar.
Kjølesystemet reduserte temperaturen i drivhuset med 15 grader på dagtid. I august, hvor temperaturen passerer 45 grader, senket fordampningshekkene rundt byggene temperaturen med opp til 10 grader.
– Vi dyrket 19 forskjellige planter gjennom hele året. Vi dyrket også tradisjonelle ørkenplanter som ikke lenger er vanlig, nå når hele befolkningen har gått over til produksjon av fossil energi og import av mat, sier Joakim Hauge.
Les også: Batteri på skip sparer miljøet for 10 ganger så mye CO2 som batteri i biler
Oppskalering
Piloten i Qatar er nå historie.
Hauge varsler spennende nyheter i 2014, uten at han vil si helt konkret hva det dreier seg om. Målet er nå å oppskalere systemet til noe større. Neste steg vil være et test- og demonstrasjonssenter.
– Vi driver ikke med dette for å bygge piloter, sier Hauge.
Sahara Forest Project er i samtaler med flere organisasjoner i Qatar om neste fase. Prosjektet har også tilgang et område på 200 mål i Jordan og ytterligere 2000 mål for videre utbygging senere.
Et test- og demonstrasjonsanlegg må være av en viss størrelse for å bevise at det er kommersielt bærekraftig, ifølge Hauge. Han vil ikke annonsere noen dato for når et slikt anlegg kan stå ferdig. Ikke minst er det avhengig av finansiering.
– Til nå har vi levert på det vi sier vi skal levere på. Det er viktig for oss å fortsette med det. Mange som kommer med ny miljøteknologi har lovet mye og gitt store forhåpninger, uten at de har innfridd. Vi ønsker ikke å være en av disse.
Les også: Her er verdens nye utslippsverstinger
Sløseri?
Fortsatt får Hauge og Sahara Forest Project spørsmål fra skeptikere – som at systemet er helt avhengig av kunstgjødsel for å fungere.
– Det er jo helt sant. Men konservative anslag sier at verden må øke matproduksjonen med minst 50 prosent frem mot 2050. Hvis noen kan fortelle meg hvordan vi skal få til det, uten å bruke gjødsel, blir jeg interessert, svarer Joakim Hauge, og viser til at systemet «resirkulerer» gjødselen – bruker det flere ganger.
Andre tror prisene blir for høye når frukt og grønt dyrkes på denne måten. Som nevnt blant annet i kommentarfeltet her på TU.no, betraktes det gjerne som «teknisk mulig, men vanvittig sløsing med ressurser».
Hauges svar på dette er at bruken av saltvann iallfall ikke er en kostnadsdriver. Det er heller ingen grunn til å tro at et supereffektivt drivhus ikke skulle være mer lønnsomt enn et vanlig drivhus. Det gjenstår fortsatt å teste om systemet fungerer i storskala.
– Det er iallfall sløsing å fly så å si all frukt og grønt inn fra andre land, slik Qatar gjør i dag, konstaterer Hauge.
Les også:
– Klimaforskerne kan ikke bli sikrere
20.000 liter vann går med til produksjon av én kilo biff
