På nyttårsaften, rett før statsminister Jens Stoltenberg la lokk på det som er igjen av planer for nye vannkraftutbygginger, opplevde kraft-Norge rekord for året i kraftforbruk. Med tjue minusgrader ute og kalkunene i ovnene inne var totalbelastningen i kraftnettet, det vil si forbruket, oppe i hele 20.540 megawatt (MW) mellom fem og seks på ettermiddagen.
Ingeniørene hos Statnett holdt pusten, og håpet at de skulle slippe å beordre kraftintensiv industri til å stenge ned produksjon for å redde situasjonen.
Reddet av helligdag
– Jeg er glad for at kulda kulminerte på en helligdag. Hvis det hadde skjedd på en arbeidsdag, med fullt trøkk fra fabrikker og kontorer, kunne rekorden fra 1996 ha røket, sier administrerende direktør Odd Håkon Hoelsæter i Statnett SF.
Alvoret i situasjonen understrekes ved at den reelle grensen for hva nettet kan tåle ikke ligger høyere enn 23.000 MW. Den høyeste noteringen noensinne på 21.250 MW er fra 3. januar 1996.
Ved Meteorologisk Institutt får vi opplyst at det slett ikke er sikkert at kulda har gitt seg for godt i vinter. – Våre modeller viser at det muligens kommer enda en kuldeperiode mot slutten av januar, sier statsmeteorolog Øyvind Johnsen til tekblad.no. Han er imidlertid rask med å understreke usikkerheten i prognosene så langt fram i tid.
– Selv om vi nesten var i taket på nyttårsaften, så føler vi likevel at vi har full kontroll, fortsetter Hoelsæter. – Vi har inngått avtaler med en rekke industribedrifter og kraftprodusenter som kan sette i verk tiltak på svært kort varsel for å rette opp kraftbalansen i kritiske perioder. Med denne marginen er det enda et stykke igjen til det jeg vil kalle en kraftkrise, sier Statnett-sjefen.
Hvis effektforbruket øker opp mot 23.000 MW så er det mest aktuelt å koble ut storforbrukere i metall- og prosessindustrien. De tunge aktørene, med Hydro og Elkem i spissen, har inngått avtaler med Statnett om å koble ut deler av sin last helt ned på et kvarters varsel om det blir nødvendig. Men det er dyrt.
– Den strømmen blir svært dyr for den som etterspør den, ja, kommenterer Hoelsæter.
Gasskraft nødvendig
Administrerende direktør Per Terje Vold i Prosessindustriens Landsforening (PIL) ser det ironiske i at regjeringen stopper ny vannkraftutbygging nesten samtidig med den foreløpige forbrukstoppen i Norge. – Det var en pussig timing, det der. Jeg velger å tolke statsministerens utsagn i nyttårstalen som den endelige anerkjennelsen av gasskraft som det mest reelle valget av nødvendig utbygging av ny kraftproduksjon, sier han.
Vold vil ikke kommentere nærmere at det er PILs egne medlemsbedrifter som må ta støyten om etterspørselen skaper ei effektkrise. – Dette er avtaler som bedriftene har inngått med myndighetene på kommersielle vilkår. Da ser jeg ingen betenkeligheter i at de bidrar med det de kan.
Ifølge Statnett kan inntil 600 MW last kobles ut fra de største forbrukerne på kommersiell basis, om effektsituasjonen tilsier det.
