Rapporten “Future of Spaceship Earth” ble offentliggjort 19. september på FN-hovedkvarteret i New York, og peker ut nye målsetninger.
På den ene siden viser rapporten at Sustainable Development Goals (målene for bærekraftig utvikling, SDG, se nederst) ikke oppnås raskt nok, og ikke er rettferdig fordelt.
På den andre siden er ambisjonene til 17 ledende globale konserner – ett per globale mål – som viser hva næringslivet kan gjøre for å finne en bedre vei mot målene og en bedre kurs for Romskipet Jorden.
Hvordan kan fremtiden bli?
For å vurdere sannsynligheten for at SDG kan oppnås innen 2030, tok vi utgangspunkt i de langsiktige beregningene som ble utarbeidet av et at de opprinnelige medlemmene av Club of Rome, Jørgen Randers.
Deretter gjennomgikk vi et dusin prognosemodeller. Ut fra disse fant vi at de to mest egnede supplerende modellene var den systemdynamikk-baserte ”T21”-modellen fra Millennium Institute, samt den regionintegrerte modellen om klima og økonomi (Regional Integrated model of Climate and the Economy – RICE) ledet av professor William Nordhaus fra Yale University.
Teamet vårt gjennomførte strukturelle følsomhetsanalyser ved å benytte disse to supplerende modellene, og brukte primært T21-modellen for å beregne SDG-problemer og målsetninger som ikke dekkes av Randers-modellen.
Vil målene for bærekraftig utvikling kunne oppnås?
Vi fant at ingen av målene for bærekraftig utvikling vil kunne oppnås i verdens største regioner. Videre viser ”poenglisten” at selv i verdens mest utviklede regioner (USA/OECD), vil bare 6 av 17 mål kunne oppnås.
Se mer om den nye "værmeldingen" til DNV GL:
Men det finnes også gode nyheter: Verden vil fortsette å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Det vil også gjøres fremskritt på områder som utdanning, helse og innovasjoner. Dette er mål som ikke er sterkt forbundet med bruk av naturressurser.
Men både jobber og vekst setter karbonavtrykk, og vil føre til uakseptable miljøpåvirkninger. Dette truer målene for både livet på land og livet under vann, og er langt over faregrensene.
- Se NO2-skyen over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
Gjennomgående rødt
Mest bekymringsverdig er det at handlingsmålene totalt sett har en gjennomgående rød farge på listen.
Da vi diskuterte disse alvorlige funnene, fant vi nok en gang noen gode nyheter: Verdens behov for energi vil begynne å jevnes ut etter 2030.
Energibesparende teknologi vil utvikles i et raskere tempo enn energibehovene til en voksende verdensøkonomi. Men overgangen til fornybar energi vil ikke skje raskt nok, og dermed vil verden overskrive ”karbonbudsjettet” innen 2037.
Forbrenner vi mer fossilt drivstoff etter dette, vil Romskipet Jorden ikke klare å holde den globale temperaturen under to grader over det førindustrielle nivået. Da er vi på vei inn i et farlig terreng innen klimaendringer.
Klimatiltak er et tidsforsinket hinder for alle andre mål. Det vi oppnår på nær sagt alle fronter vil bli hemmet eller reversert av ekstreme vær- og klimaforhold som muligens kan sammenlignes med at en komet kolliderer med planeten vår. Fattigdom og klimaendringer er uunngåelig knyttet sammen.
Noe annet som lyser rødt, er poengene for ulik fordeling av verdier. Vi ser ingen vesentlig forbedring i Palma-tallene i de neste 15 årene, men tvert imot en forverring i forholdene i USA.
Ironisk nok brukes noen av de teknologiske fremskrittene, for eksempel innen informasjonsteknologi – som er med på å løfte hele folkegrupper ut av fattigdom – også av de ledende institusjonene i den rike verdenen, for å befeste sine posisjoner.
- Kan endre bilbransjen totalt: Diesel kan være historie
Vil den private sektoren stille opp?
Beregningene konkluderer med at SDG ikke vil kunne oppnås uten ekstraordinære tiltak, og den vil ikke få en tilfredsstillende fremgang i verdens fattigste regioner.
Selv om slike tiltak vil måtte gjennomføres av regjeringer, institusjoner og næringslivet, har vi i DNV GL sett nærmere på ”det muliges kunst” innen den private sektoren for å finne nye satsingsområder.
For hvert av de 17 SDG-målene, paret bedriften et ledende globalt foretak med driften, markedet eller produktene og den relevante tjenesten til det individuelle målet.
De 17 historiene er vel verd å gjennomgå fullt ut, noe vi ikke kan i denne artikkelen. Det som kan sies, er at den røde tråden som binder sammen alle disse bedriftene, er evnen de har til å se muligheter der andre ser problemer.
Dette er bedrifter hvor betegnelser som ”sirkulær økonomi”, ”null avskoging” og "demokratiserende solskinn” ikke bare er tomme ord, men sentrale i strategiene deres.
Last ned: Rapporten her
To tanker i hodet
Firmaene er også uvanlig dyktige til å utvikle virksomhetene sine gjennom samarbeid og partnerskap. Det er derfor de ofte ser ut til å være i stand til å kombinere de beste elementene fra tilsynelatende konkurrerende konsepter – det som forfatteren Philip Binkley kaller magien til ”og” (for eksempel evnen til å levere både vekst og bærekraft).
Partnerskap er oppskriften på å lykkes med å løse verdens største utfordringer. Tanken om at vi bør samarbeide er ikke særlig ny, og har vært en hjørnestein i utviklingen vår som art.
Konseptet om ”Romskipet Jorden” – fartøyet vi deler og bor på, og som er grunnlaget for samarbeidsmuligheter – kom på banen på 1800-tallet og ble folkeliggjort i forrige århundre.
Å holde sammen er fremskritt, og å jobbe sammen er suksess. Den private sektoren må lede an. Verden trenger å våkne opp!
- De vokser fra 1 centimenter til 1,5 meter på fem måneder: Nå kan de bli vår nye milliardindustri
