KLIMA

Næringslivet kan levere på utslippskutt

Ifølge DNV når vi ikke klimamålene verken for 2030 eller 2050. Samtidig står næringslivet klare til å levere grønne løsninger. Hvorfor når vi ikke målene?

– Dersom det offentlige stiller strengere krav til de varene og tjenestene som kjøpes hvert år, vil det ha svært gunstig klimaeffekt, skriver Cathrine Pia Lund, som er administrerende direktør i Svanemerket.
– Dersom det offentlige stiller strengere krav til de varene og tjenestene som kjøpes hvert år, vil det ha svært gunstig klimaeffekt, skriver Cathrine Pia Lund, som er administrerende direktør i Svanemerket. Foto: C. F. Wesenberg
Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket
7. des. 2022 - 14:30

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Norge vil bare nå 25 prosent utslippskutt i 2030, skrev Teknisk Ukeblad i november. Dette er bare halvparten av det gamle klimamålet, ifølge analyser fra DNV. Ifølge dem styrer vi mot et utslippskutt på 79 prosent innen 2050, tross regjeringens ambisjon om netto null klimagassutslipp. De konkluderer med at igangsatte og annonserte klimatiltak fra det offentlige ikke er tilstrekkelig. 

Vi må med andre ord omstille den norske økonomien og få ned utslippene enda raskere enn i dag. Skal vi få fart på det grønne skiftet og redusere klimagassutslippene, må vi bruke pengene vi har til rådighet, på den mest miljøvennlige måten.

Offentlige anskaffelser er en viktig motor

Det offentlige handler varer og tjenester for rundt 650 milliarder kroner hvert år. Ifølge Riksrevisjonen står offentlige innkjøp for 16 prosent av norske klimagassutslipp. De konkluderer med at myndighetene ikke bruker innkjøpsmakten godt nok.

Dersom det offentlige stiller strengere krav til de varene og tjenestene som kjøpes hvert år, vil det ha svært gunstig klimaeffekt. I prinsippet har vi derfor allerede 650 milliarder kroner til grønn omstilling.

Ønsker mer bærekraftig innkjøpspraksis

I 2021 skrev NHO og Norsk Industri et brev til alle landets kommuner og statlige virksomheter. Budskapet var at norske bedrifter ønsker en mer bærekraftig offentlig innkjøpspraksis. De står altså klare til å levere når kravene kommer.

Men hvorfor er det så krevende å få til grønne offentlig innkjøp?

Svanemerket gjennomførte nylig en undersøkelse blant 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner. Den viser at under halvparten av dem har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser, og tre av fire synes det er utfordrende å stille grønne krav i anbud. Bare fire av ti svarer at de har ansatte med dedikert ansvar for miljø eller bærekraft, og disse er i liten grad involvert i kommunens anskaffelser og innkjøp.

Nøkkelen er forenkling og standardisering

Manglende klima- og miljøkompetanse i kommunene er en av årsakene til at for få stiller strenge miljøkrav i sine anbud. Det er ikke realistisk eller ønskelig at alle landets 356 kommuner må etablere egne miljø- og klimaavdelinger for å manøvrere et regelverk i stadig endring. Det koster både tid og ressurser.

Nøkkelen til grønn omstilling ligger derfor i forenkling, standardisering og koordinering. Svanemerket, eller tilsvarende merkeordninger, er verktøy som offentlige innkjøpere kan ta i bruk allerede i dag for sikre seg de grønneste produktene, uten at de må være eksperter selv.

Næringslivet er klare til å levere grønne løsninger. Vi i Svanemerket er klare til å bistå. Nå ønsker vi strenge klima- og miljøkrav i anbud velkommen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.