STAVANGER: Kommuner som er avhengige av hjørnesteinsbedrifter i olje og gass merker nedgangen i petroleum mer enn andre, konkluderer Nav.
Det er Haugesund, Stavangers lillebror nord i Rogaland, et godt eksempel på. Aibel har over 1800 medarbeidere ved verftet i byen, og betyr i tillegg mye for leverandørindustrien på Haugalandet.
I høstens kuttrunder ble 150 ansatte ved Aibel Haugesund sagt opp.
Nå har kommunen en arbeidsledighet på 4,1 prosent.
Les også: Utenlandske selskaper i kø for å ansette norske ingeniører
To tøffe år
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø inviterte onsdag til møte for de 28 norske kommunene med mest petroleumsvirksomhet, for å drøfte situasjonen i bransjen.
Bystyrerepresentant Marianne Eidesvik (H) var Haugesunds utsendte.
– Det var betydelige oppsigelser og permitteringer ved Aibel Haugesund i høst. Og vi ventet flere. Det fikk konsekvenser for hele kommunen, sier hun til Teknisk Ukeblad.
For det er ikke bare verftet selv som påvirkes når Aibel må kutte.
– Effekten slo ut blant alle som leverer produkter og tjenester i regionen. Fra teknologiselskaper og -leverandører til restauranter og hoteller, poengterer hun.
2014 ble et tøft år for byen. Det samme er det ventet at 2015 blir. Men så kommer heldigvis en opptur.
Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
– Må gjennom tunnelen
For en betydningsfull hjørnesteinsbedrift i kommunen merkes ikke bare i dårlige tider. Det merkes også når det går litt bedre.
I februar i år sikret Aibel seg en av de store Johan Sverdrup-kontraktene, prosjektering og bygging boreplattformen, en kontrakt til en verdi av åtte milliarder kroner. Det sikrer arbeid og arbeidsplasser ved verftet i Haugesund.
– Hele Haugesund holdt pusten i tiden fram til det ble kjent at Aibel vant kontrakten. Det var en veldig opptur og en gledens dag for kommunen. Det gir oss en trygghet, sier Eidesvik.
Dermed er det håp om bedring i kommunen fra arbeidet med kontrakten settes i gang i 2016. Eidesvik har tro på at arbeidsledigheten vil holde seg stabil framover.
– Så nå er det bare snakk om å komme seg gjennom til den andre enden av tunnelen. Det blir fortsatt tøft fram til 2016, men da vet vi jo at denne kontrakten kommer, påpeker hun.
Samtidig vil hun ikke avblåse oljekrisen helt.
– Vi vil trenge mer aktivitet framover, så det er fremdeles en spenning knyttet til situasjonen i olje- og gassbransjen.
Les også: Dette er ingeniørstudentenes drømmearbeidsgivere
Økt ledighet og skattesvik
Nedgangen i oljebransjen er tøff for mange av landets kommuner. Hele 415 av 428 kommuner i Norge har petroleumsvirksomhet, i alt er 330.000 nordmenn sysselsatt i bransjen.
Så langt har 15.000 oljeansatte mistet jobben sin, og kommunene merker krisen i form av reduserte skatteinntekter.
Stavanger kommune opplever en skattesvikt på hele 80 millioner kroner. I nabokommunen Sandnes er skatteinntektene nesten 30 millioner lavere enn budsjettert.
I Rogaland, som er hardest rammet, er arbeidsledigheten nå på 3,0 prosent, det samme som landsgjennomsnittet. Fylket har tradisjonelt hatt lavest ledighet i landet, og økningen det siste året er på 49 prosent.
I Sola kommune, som er blant de mest oljeavhengige kommunene i Norge, har ledigheten økt med hele 124 prosent fra mai i fjor.
Les også: Én av fem ingeniører tar ikke ut ferien de har rett på
– Ny opptur fra 2016 og 2018
Jarand Rystad i Rystad Energy var blant dem som var til stede på oljemøtet i Stavanger, for å snakke om framtidsutsiktene for bransjen.
Han kunne blant annet bekrefte at oljeoppsigelsene koster kommunene dyrt.
– For hver oljearbeider som mister jobben taper kommunen mellom 40.000 og 120.000 kroner. Og det er mest for defattigste kommunene, som ikke har måttet dele av overskuddet sitt. Dette kan være meget alvorlig for kommunebudsjettene, understrekte han.
Rystad manet likevel til optimisme. Han tror oppturen for bransjen kommer alt til neste år for noen, i 2018 for resten.
– Så det vi må gjøre er å være analytiske, finne ut hva vi kan gjøre, for å komme oss gjennom tunnelen. For vi vil få en ny opptur. I 2020 vil vi få en ny investerinsgtopp, tror analytikeren.
Les også: Én av tre ingeniører redd for å miste jobben
Tiltaksplan
Stavanger-ordføreren inviterte til møtet med mål om å legge konkrete planer for hvordan oljekommunene skal takle nedgangen i bransjen.
Hun la på møtet fram en liste over hva hun tenker kommunene kan gjøre sammen. Øverst på listen var å etablere et ordførernettverk.
Og tilbakemeldingene fra ordførerne og kommunene som var til stede på møtet var positive. Flere ytret interesse for å være med i et nettverk.
Under avslutningen konkluderte Sagen Helgø med at det er et behov for et samarbeid på tvers av kommunegrenser og landsdeler.
– Jeg tolker signalene jeg har fått på møtet som et ønske om å etablere et nettverk. Og jeg vil gjerne at vi møtes igjen for å snakke konkret om hva vi bør gjøre, sa ordføreren.
I tillegg ba hun om skriftlige og konkrete tilbakemeldinger på listen med punkter hun la fram.
– Så skal jeg ta ansvar for å lage en tiltaksplan basert på dette. Det vil være et konkret utgangspunkt vi kan jobbe ut i fra, avsluttet hun.
Les også: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
Christine Sagen Helgø's liste:
- Etablere et ordførernettverk
Lokalt:
- Ivareta de som mister jobben (videre/etterutdanning)
- Tilrettelegge for ny næringsutvikling
- Grønt skifte/ny teknologi
- Lokal motkonjuktur/investere
Sentralt:
- Langsiktighet og forutsigbarhet (23. runde)
- Vitalisere norsk sokkel
- Rammebetingelser (skatt)
- Grønt skifte/ny teknologi
Les også: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner
