Ingeniører og arkitekter slapp seg løs da Norsk Treforum sammen med Tusenfryd inviterte til temamøte om friluftsparkens nye berg- og dalbane. Foredragene til professor dr. John Roberts, som designet og konstruerte banen, og Peter van Hattum fra nederlandske Vekoma, som bygget anlegget, bidro sterkt til å øke kjøregleden.
Teknisk sjef på Tusenfryd, Morten Bjerke forteller at banen har en kapasitet på 1000 passasjerer i timen. De 80 deltagerne på seminaret Tre i lange baner utnyttet kapasiteten til fulle. Ingeniørene kjørte i godt og vel en time med praktisk talt fulle vogner helt til siste slutt.
Entusiasmen er de ikke alene om. Det fins engelskmenn som allerede har besøkt Tusenfryd tre ganger for å kjøre banen. Tyskere har kommet flere ganger, og til sommeren har en gruppe amerikanere varslet sin ankomst til Norge – for å kjøre på Tusenfryd rett sør for Oslo.
20.000 tredeler
De 20.000 treelementene i kvalitetene Douglas gran og Southern furu er montert med til sammen én million forbindelser og 300.000 forskjellige bolter. Banen er satt sammen av nærmere 500 prefabrikerte elementer laget i USA og Canada.
Opprinnelig ble banen konstruert med tanke på norsk tre. – Vi kunne brukt norsk tre, men vi har våre faste leverandører i USA og Canada som leverer trekvaliteter hvor vi kjenner tetthet og styrke. Det var ikke aktuelt for oss å levere til fastpris med norsk tre. Det var et spørsmål om økonomi, sier van Hattum.
Utfordringene med en trekonstruksjon er å få tilstrekkelig styrke, og forbindelsene, sier konstruktør Roberts. Stivhet er ikke en faktor som betyr mye. Noen tror at bevegelsen i en trekonstruksjon bidrar til at berg- og dalbaner i tre oppleves bedre og mer spennende enn stålkonstruksjoner. Det avviser Roberts.
– Vi ønsker ikke at konstruksjonen skal bevege seg, men vi kan ikke kontrollere det. Tretthetsbrudd er heller ikke en kritisk faktor for trekonstruksjoner. But the connections tend to come loose, sier han som om det var en ubetydelig detalj. Det er ikke så ille som det kan høres. Sikkerheten er ivaretatt gjennom riktig bruk av bolter og skiver, samt låsemuttere.
Toleransene er store, avvik på 15 –20 cm fra tegningene forekommer enkelte steder, forteller Robert. Alt materiale som brukes, har en overlengde på minst 15 cm. Stolpene er laget i 4x8 tommer, mens de horisontale og diagonale forbindelsene er laget i 3,6 tommer.
Hele konstruksjonen hviler på 1500 betongfundamenter. Avstanden er helt nede i godt under halvmeteren på det tetteste. Fundamentene ble laget i perioden mars til juli 2000, over 40 stykker ble støpt hver dag. Vi spurte om det ikke ville vært enklere å støpe færre fundamenter, å så legge dragere mellom dem?
– Vi vurderte det, men det kuperte terrenget og høydeforskjellene gjorde det vanskelig å fordele lasten korrekt, svarer van Hattum.
Ved en eventuell brann skal banen kunne stå imot i minst en time, som skal være mer enn tilstrekkelig til å få alle passasjerene ut. I mai brøt det ut brann i den tyske banen Colorado Adventure i Phantasialand. Flere norske aviser meldte feilaktig at den er av tre. I realiteten var det en stålbane, og det var forblending som brant. En liknende situasjon skal ikke kunne oppstå på Tusenfryd.
Forløperen til moderne berg- og dalbaner var enkle iskonstruksjoner i Russland på 1600-tallet, forteller John Roberts. Andre mener slike baner kom allerede på 1400-tallet. Den første med hjul ble bygget i Frankrike i 1805, mens den første ekte berg- og dalbanen, som har hjul både over og under kjørevegen for å hindre banen fra å lette på toppene, ble bygget i 1884 utenfor New York. Den banen ble en så stor suksess at den var tjent inn igjen etter 12 dager. Dermed var det gjort: det ble bygget baner over en lav sko. Den eldste "ekte" berg- og dalbanen i Europa med hjul også på undersiden for å tillate negative G-krefter, ble bygget i England i 1922. The Big Dipper, som den heter, står fortsatt.
Peter van Hattum forteller at en skinnegående bane som ble bygget for å frakte kull i USA midt på 1800tallet, ble brukt til rekreasjon og moro halve tiden.
Verdens mest berømte bane, The Cyclone, ble bygget utenfor New York i 1927. Den står også fortsatt og er til og med satt på listen over nasjonale monumenter.
Teknisk sjef Morten Bjerke har som mål at også banen på Tusenfryd skal gå inn i historiebøkene som et monument.
