Bladet er ikke nådig i sitt syn, "vindmøllevanviddet" heter det, "er den største landskapsødeleggelse i Tyskland siden tredveårskrigen". Det er ikke alltid småsaker det dreier seg om heller. Således vil det nå i juni på den tyske nordsjøkyst på toppen av et 180 m høyt ståltårn bli plassert et 240 tonn tungt maskineri som vil bli drevet rundt av 63 m lange propellblader. Teoretisk skal dette monstrum kunne dekke 6000 husstanders årlige energibehov.
I dag er det i Tyskland (2003) 15.387 vinmøller med en samlet effekt på 14,6 gigawatt. Det utgjør ca. en prosent av det totale tyske energimarkedet. Intet land i verden har så mange vindmøller.
Ikke desto mindre ventes en fordobling av denne parken innen 2010. Anslagene over hva denne satsingen koster er selvfølgelig forskjellige hos tilhengere og motstandere. Magasinet gjengir en kilde som sier at utbyggingen har kostet den tyske stat 1,1 milliarder euro siden 1997. Dvs at den subsidierer utbyggerne med 73 øre pr. kwh (uansett om den går på nettet eller ikke). Dette er 2 ½ ganger den aktuelle spotmarkedspris på 29 øre.
For å finansiere denne utbyggingen florerer en utbredt spekulasjon med mer eller mindre seriøse fond som nyter godt av særegne skattefordeler. Til syvende og sist blir det forbrukeren som må betale gildet.
Den rødgrønne regjeringskoalisjonen vil gjerne forhøye den fornybare energiandelen (inkl. bio) fra 8 prosent i dag til 12,5 prosent i 2010. For vindkraftens del ville dette bety en satsing på 3,5 milliarder euro, noe som neppe står i forhold til de økologiske fordeler som eventuelt ville kunne oppnås.
Det største aber ved vindkraften er selvsagt ustadigheten. Man vet aldri om, når eller hvor vinden kommer til å blåse. Derfor må det alltid foreligge reservekapasitet i nettet for å kunne møte vindstille perioder. Og nettet må på sin side tilpasse seg møllenes varierende produksjon, hvilket ikke alltid er så helt enkelt å få til. Dette fordyrer ytterligere.
Når atomenergien i Tyskland i løpet av 10 år skal kuttes ned til under det halve, står man overfor et vanskelig valg - hvordan skal dette erstattes?
Er vind- og solenergi virkelig egnet til å dekke fremtidens energibehov eller er det en vakker illusjon? Derfor har særlig vindenergi vært debattert med nevnte grundighet i tysk presse i de senere år uten at jeg kan se at dette har funnet noe særlig gjenklang i norske medier. Fra tid til annen har det derimot vært rapportert om sporadiske oppstillinger av vindmøller omkring i landet vårt. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen debatt om berettigelsen av disse investeringene. For eksempel om hvor meget mer kraft vi hadde fått om disse pengene isteden hadde vært anvendt til opprustning av våre konvensjonelle kraftverk eller gasskraftverk til erstatning for forurensende kullkraftverk? Hvordan vil de berørte lokalmiljøer reagere? Hvordan vil de virke på fuglelivet? Hvor bør de totalforbys av hensyn til vår turistnæring, etc. etc.? Det var derfor med en følelse av å bli tatt på sengen da jeg kom over en notis om at det allerede forlå konsesjonssøknader på innpå 1500 anlegg hos myndighetene.
Jeg synes derfor at det nå er på høy tid at vi tar denne debatten når vi dessuten har muligheten til å kunne nyttiggjøre oss tyske erfaringer. Om denne grønne visjon skulle føre til en forringelse av norsk naturopplevelse, ville dette ikke være så lite av en ironi.
Carl-Axel Janicke
sivilingeniør
