Når vi ser smekre F-16-fly i lufta uten noe hengende under vingene, er det gjerne på et flyshow. Skal jagerflyene derimot på et reelt oppdrag, er undersida dekket av missiler, bomber, sensorer og drivstofftanker.
Slik er det ikke nødvendigvis med F-35A, som kan bære både drivstoff og en betydelig mengde våpen inne i flykroppen, i tillegg til at alle sensorer er integrert.
Samtidig kan det være oppdrag som krever at F-35 har med seg mer våpen enn det som får plass inne i buken. «Beast mode» kalles det når alle våpenfester fylles opp.
Dermed ofres stealthegenskapene, altså snikeevnen. Dette gjør ikke bare radarsignaturen større, det bidrar også til at flyet oppfører seg annerledes. Dette må det trenes på.
Missilet som gjør at jagerflyet virkelig kan bite fra seg: Gjør klart for første flytest med JSM på F-35
Forbedring av opplæringa
– Selv om F-35 er en utrolig kraftig flymaskin, er det noe helt annet å fly når vi hekter på seks tunge bomber samt missiler, sier oberstløytnant, Peter Cossette, ved 62nd Fighter Squadron på flybasen Luke i Arizona.
Det er her sju av Norges 25 nye kampfly befinner seg. De brukes til å trene opp norske og allierte flygere på F-35A. I ei melding fra flybasen kommer det fram at det har innført nye treningsøvelser for å sørge for at pilotene som uteksamineres herfra er forberedt på alle kampsituasjoner.
Ifølge pensumet til det som kalles «allied F-35 basic course» skal elevene trene på våpenslipp, men spesifiserer ikke hva slags konfigurasjon flyene skal ha. Nå har instruktører med kamperfaring fra F-35 bidratt til å skreddersy opplæringa og gjøre den mer relevant.
– Elevene vil senere komme i situasjoner der de tar av, flyr et oppdrag og må lande igjen med tung våpenlast. Det er en ekstra utfordring at mange ikke har erfart dette før de er ute på skarpt oppdrag. Derfor ønsker vi å eksponere dem for dette her først, uttaler Cossette.
Kan være totalt 10 tonn
I en kombinert luft-til-luft- og luft-til-bakke-rolle kan F-35 bære med seg for eksempel to Amraam-missiler i tillegg til to JSM-missiler eller to GBU 31-bomber i buken. I en ren luft-til-luft-rolle kan flyet ta med seg fire Amraam-missiler (seks med «sidekick»-festet) innvendig.
F-35 har kapasitet til å bære 2,6 tonn innvendig og 10 tonn når også de eksterne våpenstasjonene benyttes.
B-kurset nå vektlegger altså at studentene skal få innblikk i hvordan flyet responderer i alle situasjoner, når det har tung ekstern last. Eksempelvis det vi ser i det øverste bildet: Seks GBU-12 Paveway II, som er en 500-punds (227 kg) laserstyrt bombe. Fire på vingene, to i våpenrommet, i tillegg til et AIM-9X Sidewinder kortholdsmissil på vingetippen.
En bonus ved å fly hyppig med «beast mode»-konfigurasjon på Luke, er at dette også har styrket opplæringa av bakkemannskap.
Noget uforberedt til krig
Selv om det virker som en selvfølge at det bør trenes på å fly med forskjellig utstyr og våpen før man drar på skarpe oppdrag, har det ikke alltid vært slik.
Et eksempel på det motsatte var da norske flygere i 1999 dro til Kosovo:
Det finnes beretninger om flygere som i siste liten fikk hektet på for dem nytt og ukjent våpen og utstyr på sine F-16, som ennå ikke hadde gjennomgått midlivsoppdateringen (MLU)
Det gjaldt elektroniske jammepoden ALQ-131 som de norske kampflyene fikk låne av Nederland og det gjaldt AIM-120 Amraam-missilene.
Det var altså i krig at flygerne første gang erfarte hvor annerledes F-16 oppførte seg med «tre meter lange Amraam-telefonstolper ytterst på vingene», som en av flygerne som deltok har beskrevet det som.
Nordmennene måtte låne utstyr også da de reiste til Afghanistan i 2002. Da handlet det om målbelysningsutstyr («targeting pod») som de lånte av danskene til bruk sammen med laserstyrte bomber.
Bærer mer bomber enn B-52: Her er norske F-35A på luftetur med B-1B Lancer
